Det er fra barn, fulle folk og kjolebutikkdamer man får høre sannheten

Jeg skal i bryllup, og er på jakt etter en kjole. Jeg har saumfart flere butikker for å finne noe som passer. I dag er turen kommet til en ikke navngitt kjolebutikk i sentrum.

Jeg finner meg en kjole som er fin å se på, den går litt nedenfor knærne, har halterneck og tyllskjørt, og i tillegg er den på salg. Jeg vandrer fornøyd inn i prøverommet. Lite aner jeg om hva jeg har i vente.

Kjolen går lett på, ganske fint, sitter den, og jeg stiger ut av prøverommet. Butikkdamen ser betenkt på meg. Jeg er visst i kort overkropp-klubben. Jeg må holde opp håret slik at hun får festet stroppen bedre. Hun drar i BH`en min, for "selv om du har kort overkropp, er det langt ned til puppene fra halsen", sier damen. "Ja, du må ikke tro du er alene om å ha kort overkropp, altså, det er heeelt normalt, det står en ved siden av deg der også (nikker mot annen kunde), og ved siden av der igjen (nikker til annen butikkdame, som nikker iherdig for å understreke at hun og jeg definitivt er i samme klubb)". Vi finner fort ut at kjolen ikke er helt riktig for meg, siden jeg jo både har kort overkropp og dessuten også ganske korte bein. Men butikken er full av andre kjoler, så vi skal nok finne noe som passer deg, sier damen.

Jeg prøver en kjole til, som er litt kortere. Den sitter ikke bra den heller. Damen sier at den er litt uheldig for meg, som har hofter som er bredere enn livvidden. "Akkurat sånn som jeg har, ser du!" sier den syltynne damen på 1,80. Og legger til at vi som er i bredere-hofter-enn-liv-klubben ikke kan gå med slike kjoler.

Så finner hun fram Kjolen. En nydelig, svart, fotlang kjole. Jeg spør om man kan ha sort kjole i bryllup. Hun mener at det ikke er noe problem. "I alle fall ikke når bruden gifter seg for fjerde gang og hun har fem barn med forskjellige fedre", sier damen.

Siden det var ganske oppklarende velger jeg å prøve den. Damen danderer et sjal over skuldrene mine med sine plettfrie hender, rett fra manikyrtime. Jeg håper hun ikke legger merke til at det er et par dager siden jeg barberte armhulene. Kjolen sitter perfekt, men jeg er ikke helt komfortabel med at det vises relativt mye hud på ryggen og nevner dette for damen.

Hun sier at jeg ser nydelig ut, og at jeg bare ikke må tenke på ryggen, siden jeg jo har en strøken og fin rygg. "Og jeg har sett mange dårlige rygger, believe me", sier hun og lener seg fortrolig mot meg. "Og etter den tredje rødvinsflasken kommer du ikke til å bekymre deg over naken hud i det hele tatt. Dessuten blir du veldig slank i denne kjolen, og det er jo det som egentlig er deg".

Nå ja. Jeg får følgende tilleggsforsikringer før jeg forlater åstedet:
1. Jeg kommer ikke kommer til å finne noen nydeligere kjole
2. Den kan brukes til alle anledninger
3. Den har utallige variasjonsmuligheter ("Når du blir lei av lengden, kan du bare kappe den av til knærne, og vips så har du en ny kjole") (ikke et ord om den korte overkroppen da)
4. Siden den bare koster 3300 kroner, er jo det et røverkjøp tatt i betraktning at den faktisk er Kjolen

Jeg går likevel tomhendt ut av butikken. Ut i verden med kort overkropp, bredere hofter enn livvidde, korte bein og perfekt rygg.
Penger spart og nye komplekser tjent.

Summer Fashion

Når feriepengene kom, tok jeg meg, tradisjonen tro, en liten shoppingtur på Storosenteret.
Og der (gjen)oppdaget jeg all engelsken som brukes i vårt norske språk.

Først kjøpte jeg årets slager, tights. Den kjøpte jeg, tradisjonen tro, uten å prøve. Bare for å oppdage at den egner seg best til home wear.

Videre gikk jeg og tittet. På bootees, party sandals og funky pumps med heavy heel.
Jeg kjøpte meg steps i one size. En ny cardigan. Og strømpebukser med hold in-effekt.

Hvis jeg skal forklare dette på norsk, vil det høres omtrent slik ut:
Jeg har vært på butikken. Der kjøpte jeg et tettsittende strømpebukseaktig plagg i bomull, som jeg fant ut passet best å ha på hjemme alene i sofaen, under teppet. I butikken hadde de også sko. Lave støvletter som er litt kugutt-aktige, festsandaler og moderne høyhælte sko, med litt stor hæl på. Er visst siste mote, damma. Og så måtte jeg ha slike små tynne strømper som bare såvidt dekker foten, som du kan ha på nedi små sko. Slik at det ikke blir tåfis-lukt i skoa. Jeg kjøpte også en ny strikkajakke som er praktisk å ha utenpå sommertoppen, når det blir kjølig på kvelden, samt strømpebukser som presser magen inn og rumpa opp.

Noen ganger er det forståelig hvorfor det ikke alltid finnes norske ord på klesplagg.

Agurktid

Det har vært agurktid i lengre tid på denne bloggen. Men dette har jeg ambisjoner om å gjøre noe med.

Bowling i blodet?

En onkel. Tre fettere, en bror, en kjæreste. Og meg.
Det var duket for et oppgjør, ikke bare for en hyggelig kveld med pizza, øl og familie.
Vi skulle konkurrere i bowling. Hvilken Hage var best i denne idretten, som på ingen måte kan sies å ha røtter langt tilbake i Hage-slekta? Visste de i det hele tatt hva bowling var på Hågå i 50-åra?

Siden jeg har lovet Audun å ikke kunngjøre resultatlista her, men samtidig lovet Eivind å nevne at det er naturlig å tro at bowling likevel kan ha foregått på Hågå, etter hans imponerende talent å dømme, sier jeg ikke mer om selve konkurransen.
Jeg publiserer heller noen bilder av bowling-talentene! I helt tilfeldig rekkefølge.

Dette må da Lars ha etter Gamlin?!?

Poteter, korn og nå bowling - mange talenter har han, Ingvar

Knut Arne - en integrert
Erling fortviler over retningen denne kula tok
Audun hadde tidvis grepet

Eivind ble dessverre ikke avbildet - han var for snar.

Tror forøvrig Hagemesterskap er kommet for å bli. Det snakkes allerede i miljøet om aking og go-kart.

Årgangsspekepølse?

Annonse i AftenAften over ting som skjer i byen denne helga:

"Bruktmarked med ting og tang fra 50-, 60- og 70-tallet. Klær, bøker, video, dvd, spekepølser m.m."

Brukte spekepølser? Fra 50-tallet?? Noen som vet hvordan en brukt spekepølse ser ut, etter 50 år?
Tipper de går unna som varmt hvetebrød. Eller kanskje ikke.

Typiske ting å gjøre siste dagen før lønningsdag

Kjøpe lunsj på BIT for 79 kroner
Ta med kaffe fra Kaffepikene
Ta taxi til jobb i stedet for t-banen
Bestille take away-pizza til middag
Kjøpe en flaske med IMSDAL på Narvesen
Investere i en ny lipgloss (selv om du har fem liggende i veska fra før)

Årets første utepils

...kom sent, men godt.
Oss to i Oslo, sol og parkliv med livemusikk, thaimat og saltstenger.
Bedre kunne ikke VI ha det i går, i alle fall :-)

Konkurranse: Finn Barbie på dette bildet!

Verdens beste bergensere!

Etter flere måneders leting etter en ledig kveld, klarte vi endelig å møtes. To bergensere og en døl. Og vin. Og nettet (ref. tidligere bloggpost, red.anm.). Og salatblader havnet på gulvet. Og generelt trivelig. Og du kan nå legge til Liv på facebook hvis du vil. Og i morgen er det sannelig på`n igjen.

Gudbrandsdøl på TV

Endelig en døl som snakker døl selv i selskap med tunge politiske debattanter fra Østlandet på riksdekkende fjernsyn.

Kan alle dere døler som plutselig snakker bokmål når dere er på TV, vennligst ta et språkkurs hos Torstein Rudihagen (samferdselspolitiker på tinget, red. anm) ?

Tippeligakonkurranse

Ja, Tippeligaen er jo en konkurranse i seg selv, lagene har oppkjøring i månedsvis, spiller fotball i nye månedsvis, og så er det avgjort. Hvem som vinner og hvem som rykker ned, det er like spennende fra år til år.

Nå er denne spenningen satt i system. Den tidligere omtalte skrittellerkonkurransen hadde ikke før blitt avsluttet, før en ny konkurranse var igang på jobben. Tippeligakonkurransen 2007.
247 stykker i og rundt bedriften min deltar, reglene er enkle - tipp plassering på alle lagene i årets tippeliga, og vinneren er den med færrest avvik fra plasseringen.
Med en innsats på 50 kroner pr. person ligger det svimlende 12 350 kroner i premiepotten, som denne ene vinneren rasker med seg. Siden jeg anser det som mer sannsynlig å vinne her enn i Lotto, er jeg en av disse 247.

Etter hver runde avgis det rapport fra de lokale administratorene (eller pappaguttene, som de kaller seg), ingen liten jobb. Vi får en oversikt over hvordan vi ligger an. Etter første runde var jeg nr. 194, etter andre runde hadde jeg klatret til 23. plass (dessverre ikke noe som heter "Ukens klatrer" her).
Selv om ingenting er avgjort før siste runde, er dette nesten mer spennende å følge med på enn serierunden selv.

Jeg heier forøvrig på Vålerenga og Start i år, selv om dette ikke direkte gjenspeiles i det jeg har tippet.

Jeg er på nett, altså er jeg

Jeg har vært på kompetansedag med Oracle i dag. Oracle er en leverandør av IT-løsninger som Posten nå er igang med å ta i bruk. Oracle presenterte hva de driver med, og hvordan vi i Posten kan dra nytte av det. Det var selvfølgelig noe innfløkt, men mye interessant stoff. En foredragsholder sammenliknet Postens IT-systemer med et kjøpesenter, de skal alle være under samme tak. En annen var opprinnelig amerikansk, bosatt i Sverige, og presenterte sin aksent som en blanding av George Bush og Forrest Gump. Og uttalte videre på nevnte aksent at Oracle is a box of chocolate. Fiffig.

Men altså, med så mange IT-mennesker samlet på ett sted, og med så mange flotte presentasjoner av hva som er mulig nå, og hva som kan bli mulig i framtiden, ble jeg sittende og reflektere litt over mitt, og omverdenens, forhold til data.
I snart tre år har jeg jobbet med ett av disse IT-systemene. Jeg, som ikke engang skjønte hva et grensesnitt var når jeg begynte, har lært meg en masse ny terminologi og funksjonalitet, og vil nesten være såpass ubeskjeden og si jeg er blitt en ekspert på dette systemet.
Og verdenen for øvrig, er ikke den også blitt preget av mer data? Alle kan det, eller bør kunne det. Mine foreldre har flotte, avanserte pc`er og mailer i vei. Jeg ser naboenes trådløse nettverk istedet for naboene selv. Jeg har tre mailadresser, pengene mine bor i en nettbank, feriebildene ligger i en mappe og ikke i en konvolutt med tilhørende negativer. Jeg googler etter informasjon, nyttig og unyttig, og har ikke satt mine bein på et bibliotek på flere år.

Og jeg er blitt en blogger, jeg skriver om livet mitt på nettet istedet for i bøker med hengelås. Jeg er på MSN med familie og venner istedet for å slå av en prat med dem på kafè. Det siste hotte som jeg nå er blitt en del av, er Facebook. Enda et sted man kan holde kontakt og oversikt over nære og fjerne. Det er gått mindre enn et døgn siden jeg ble medlem, og jeg har allerede fått seks venner. Det er faktisk ganske gøy. Det innrømmer jeg. Men jeg ser jo også at vi bruker stadig mer tid på nettet på grunn av alle mulighetene vi har. Kanskje det bør holde å sitte foran pc`n på jobb på dagtid, og løpe mer i skogen på fritiden? Og sitte mer på kafè?

Jeg er forøvrig overbevist om at Oracle vil bedre hverdagen på jobben. Jeg er ikke programforpliktet til å skrive dette om dere lurer, jeg lar meg helt ærlig imponere av alle mulighetene som finnes. Hadde det ikke vært flott å klare seg med ett eneste brukernavn og passord, f.eks?

Og forøvrig hadde det vært hyggelig å se flere av dere på Facebook. Men gjerne også kafè, da.

Så var skrittellerkonkurransen over

På fredag hadde jeg store forventninger. Hadde den lange gåturen gitt resultater?
Klokka to var det tid for rapportering. Jeg leverte stolt mitt resultat på 76.357 skritt. Mitt beste resultat i konkurransen, kanskje mitt beste resultat noensinne. (Det vet jeg jo egentlig ikke, siden skrittelleren ikke alltid har eksistert).

Det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte at her var slaget tapt. Både Else og Halvor hadde "runda", de hadde passert 100.000. Og Nils Erik hadde et par tusen skritt mer enn meg. Jeg ble nummer fire, nådde ikke pallen, ble ikke engang "Ukens klatrer". Halvor hadde mobilisert noe kraftig fra sine 14.000 skritt uka før. Utklassing. Men utrolig imponerende!

Min trøst oppi det hele var at jeg slo Knut, gausdølen. Jeg ble beste døl, i det minste.

Oppsummert:
Jeg gikk i denne 4-ukersperioden 213.865 skritt. Det kvalifiserte til en 5. plass sammenlagt, av 10 deltagere.

Disse lå foran meg:
1. plass: Else - 359.105 skritt
2. plass: Knut - 283.437 skritt
3. plass: Einar - 245.911 skritt
4. plass: Nils Erik - 224.054 skritt

Konklusjon:
Jeg er ikke den sprekeste i IKT-avdelingen, jeg er midt på treet. Det er sannelig min hatt ikke så verst. Jeg kjenner at jeg kan leve med den tanken.

Tilsammen har vi gått 2.090.021 skritt, som tilsvarer omtrent 1360 kilometer. Halvveis fra Nordkapp til Lindesnes, og et godt stykke på veien rundt Ekvator.

Konkurransen er som sagt over, men skrittellerne lever videre, i bukselinningene våre. Tar jeg ikke mye feil er den i år et like naturlig innslag på påsketuren som kart, kompass og KvikkLunsj.

Nå skal jeg ut med søpla, jeg tror det blir 267 skritt.

Hva skrittellerkonkurranser gjør med folk

I morgen kåres vinnerne i siste runde av skrittellerkonkurransen. Observante sjeler har kanskje latt merke til at jeg har unnlatt å omtale resultatene for uke 2 og 3, og kun konsentrert meg om uke 1. Det har sine årsaker. Jeg er nå moden for å fortelle sannheten om stillheten.

Uke 1 fikk jeg en pangstart, kom på tredjeplass og greier. Men så satte skiferien en brutal stopper for framgangen i uke 2. En sportskommentator ville kalt det en kjempesprekk. I krokene ble det muligens hvisket "tabbe". Ikke av samme kaliber som Thomas Myhre, men likevel ille nok. Det ble 8. plass av totalt 9 deltagere.
Gausdølen Knut kom grusomt tilbake etter influensaen og vant overlegent med sine 96.843 skritt, IKT-sjefen Einar hadde jogget hjem fra jobb, samt løst ski-gåten ved å feste telleren på støvelen. Han ble ukens klatrer og en klar nummer to.

Uke 3 bar også preg av ferien, da jeg fremdeles tilbragte deler av uken enten på ski, i leiebil eller på fly. Jeg klarte likevel å øke. Jeg klatret opp til 6. plass av 10 deltagere. Det kvalifiserte til tittelen "Ukens klatrer" og ble premiert med en hodelykt. Optimismen kom tilbake med hodelyktlysets hastighet.

Kunne jeg klare å vinne uke 4? Var det på tide å gjenerobre pallen? Umiddelbart etter nullstilling begynte opphentingen. Vi snakker trappegåing - i posthuset (Norges høyeste kontorbygning, red.anm). Både opp og ned. Vi snakker spasering til kjøpesenteret og bokstavelig talt hvileløs venting på perrongen (utrolig hvor mange skritt man kan lure til seg mens man venter på toget). Bortsett fra en sofapause, som varte hele søndag, har skrittellingen gått jevnt og trutt denne uken. I dag tok det hele en dramatisk vending. Jeg skjønte at Else og Knut til tross for min innsats, lå langt foran meg. Jeg bestemte meg derfor for å ta "en Else": Gå hjem fra jobben.
Fra Nydalen til Holmlia, fra vest for Akerselva til sørøst for Nordstrand. Ja, jeg tuller ikke.

Jeg har nå tilbakelagt ovennevnte strekning, og det har tatt hele kvelden, nærmere bestemt tre og en halv time.

Nye oppdagelser: grill- og pikniksesongen har begynt langs Akerselva, folk sitter i bilen og kliner til solnedgangen fra Utsikten, trikken passerer hvert 5. minutt over Nordstrand, fremmede ICA Nær-butikker kan være hyggelige, Asperudtoppen er et diiigert område (holdt på å gå meg vill).

Bivirkninger: Vannblemmer, stive hofter, hull på nylonstrømpene, dødt batteri på iPoden.
Men folkens, det ble 22.000 skritt!!!

Om et halvt døgn får jeg svaret: er jeg på pallen? I så fall, på hvilken plass? Er en ny hodelykt innen rekkevidde? Kan jeg ta påskeferie og ha konkludert med at jeg er en av de sprekeste i IKT-avdelingen?

...to be continued...

Det var ikke løypeporter vi måtte svinge unna...

De er små, gule og mange. Jeg snakker ikke om innholdet i en kasse mandariner til jul, men bambinisene som florerte i løypene i Madonna di Campiglio. Knøtter på ski i flokk, på slep etter en kjekk skiinstruktør, og med foreldre som skimter nye Alberto Tomba`er under hjelmer og refleksvester hakk i hèl. Mer enn èn gang fikk vi tilsnakk for å ha kjørt litt for fort forbi dem. Men de var søte, da. Og modige.

Elisabeth Lund Svindal

Her er beviset på at jeg er blitt en ordentlig racer på ski, på ferie i Dolomittene.

Bill.mrk. "Venter på telefon fra Finn Chr. Jagge"

Helbredende hage

Min kollega Ann-Beth har invitert en rekke postdamer og -menn til å delta i et forskingsprosjekt om meditasjon, og nå har jeg prøvd. Har ligget på sofaen og latt meg guide av en behagelig damestemme inn i en helbredende hage (bra navn!), hvor det finnes mange spennende ting jeg ikke visste om. Faktisk veldig behagelig og avslappende. Bekymringer à la "jeg har ingen rene klær" og "jeg må huske å avbestille månedens bok" forsvant for en stakket stund. Jeg føler meg veldig avslappet og koser meg nå i hjemmets lune med rolig musikk og duftlys. De som vil, kan gjerne låne cd`n av meg, for dette kan virkelig anbefales til alle tidsklemmeofre :-)

Meditasjon (jeg var relativt tilstede når bildet ble tatt)

Middagsengler

På selveste kvinnedagen droppet Åse og Bendix å gå i tog,

til fordel for en stakkars overtidsarbeider som trengte et avbrekk og en matbit.

Verdens beste overtidsmiddagsselskap! Tusen takk, englene :-)

Skrittellerkonkurransen - Uke 1

Resultatet etter første uke var at den fryktede konkurrenten Else gikk av med seieren. Hun hadde over 74.000 skritt. Kjempebra!

Premie: PULS-klokke! (treffende navn, gitt)

Nummer to ble Tor Magnus. Han slo meg med ca. 500 skritt, for jeg ble nummer tre! Hurra! Vi var på 64000-tallet begge to.
Denne uken tror jeg mannfolkene kommer grusomt tilbake... Og jeg skal på ferie. Og nesten ikke gå på beina. Hm. Tipper jeg havner på nedre del av resultatlista.
Men nå stikker jeg til Italia!
Ciao :-)

Bursdag hos Silje i Fredrikstad

Selv om vi er passert 30/31 (ok, noen yngre også da), er det fremdeles skrekkelig artig med

stjerneskudd, selvportrett og bajaseri med ølboks.

Jubilanten!
Deltagere i reiseklubben
Stian og Eddie

Kaffepiken

På jobben har ergo-guttene en tradisjon.
Fredagskaffe.
Fredagskaffe fra Kaffepikene, med tilhørende vaffel fra kantina.
Kaffeklubben er bare for gutter. Eller rettere sagt; var bare for gutter.
Sist torsdag ymtet jeg nemlig frampå om at jeg gjerne ville være med og kjøpe kaffe på fredagene.
"Det er greit, men da må du kjøpe i morgen, og du må komme tidlig!", sa Bahman. "OK", sa jeg, og dro hjem, med store forventninger til fredagens opptaksprøve.

Tabbe 1:
På grunn av Petter Northug (spurt og stafettgull, red.anm) kommer jeg ørlitegrann senere på jobb enn jeg pleier. Den er godt over ni. Jeg regner med at guttene har kjøpt kaffe selv, og tenker mest på at der sparte jeg de kronene. Men klokka 11 kommer Bahman og snerrer: "Vi venter!!!".
Tabbe 2:
Jeg venter til etter lunsj med å ta opp bestilling. Da har de spist seg mette, drukket kantine-kaffe og stekt sine egne vafler. Noe av opplevelsen er å kunne nyte kaffebar-kaffe på fastende hjerte relativt tidlig på morgenen, sammen med en vaffel noen andre har stekt for deg.
Tabbe 3:
Jeg har på meg høye hæler. Det er en utfordring å bære med seg seks fulle pappkrus flere hundre meter med slikt fottøy.

Men det gikk!

Suksess 1:

Jeg klarte å huske hvem som skulle ha hva av stor dagens kaffe, cortado, medium dagens kaffe med varm melk, dobbel mocca uten krem og i det hele tatt.

Suksess 2:

Jeg tok med Løvbergs bonuskort slik at han fikk seks stempler (og straks en gratis kaffe).

Personlig seier:

Når jeg ser disse fornøyde smilene til Øystein, Tom og Stian, vet jeg at jeg har lykkes. Jeg er nå et verdig medlem av kaffeklubben!

(Tom hører egentlig ikke til kategorien ergo-gutt, men fikk kaffe likevel. Fordi han fortjener det, red.anm)

2. mars = Siljes bursdag!

Gratulerer med dagen, Silje!

I morgen blir begivenheten feiret i plankebyen, med kick-off for den nye

"Reiseklubben 31-årskrisa".

Bildet under er fra fjorårets utflukt med "Reiseklubben 30-årskrisa".

Bursdagsbarnet til høyre.

Skrittellerkonkurranse

Denne mailen kom i innboksen og gjenstanden på bildet under lå på pulten her en dag.

Gåkonkurranse!
· Konkurransen starter fredag 2. mars kl 14.00
· Konkurransen varer i 4 uker
· Kåring av alle typer vinnere på fredags ettermiddag
· Ukens vinner. Den som har gått lengst
· Ukens motivasjon. Den som har gått minst
· Ukens klatrer. Kåring fra 2. uke. Den som har økt mest fra forrige uke.
· Premiering
· Ukens vinner – Pulsklokke – Deilig å se hvor god pulsen blir
· Ukens motivasjon – Drikkeflaske 0,6L - sølv - Kjekt å drikke litt for å komme videre
· Ukens klatrer – Lykt "Northpole hodelykt 10 led" – Kjekt å ha for å klatre videre
Konkurransen starter altså fredag 2.mars kl 14.00. Antall telte skritt fra 2. mars kl 14.00 til 9. mars kl 14.00 må registreres seinest fredag 9. mars kl 14.00.
Den enkelte deltaker registrerer dette selv på en dertil spesialdesignet plakat som er plassert i 15. etasje i sone D. Alternativt kan resultatet meldes via e-post innen samme tidsfrist. Tilsvarende tidsrom og tidspunkter gjelder i etterfølgende uker.
God tur og lykke til!
Mvh KnutJeg har begynt i en ny avdeling, og fått nesten bare nye kolleger. Jeg kjenner ikke de andre så godt enda. Jeg vet ikke hvilke trimvaner de har, og om det blir lett eller vanskelig å hevde seg i toppen. Men jeg har gjort meg noen tanker om hvem jeg tror vil bli mine sterkeste konkurrenter:

Else

Sprek dame som går til og fra jobb hver dag. Hun sier det er ca. 4000 skritt hver vei. Hun sier hun går tur i Frognerparken nesten hver kveld. Det hender også at hun går trappene i Posthuset.

Einar

Den nye avdelingssjefen. Han nevnte i en bisetning at han måtte huske å ta på seg skrittelleren når han dro på treningsstudio. Hjelp, treningsstudio. Jeg ser for meg at han løper på tredemølle, lenge.

Guttorm

Min gruppeleder. Han går mye på ski, men kan felles av at skrittelleren ikke gir så god uttelling på skiturer. Jeg vet ikke om han har tenkt å legge om taktikken og ta beina fatt istedet, eller om han skal teste ut teorien om at skrittelleren kan festes på skistavene.

Knut

Initiativtakeren. Har et fortrinn av at han er gausdøl og har gått mye i sin oppvekst, samt at han bor i nærhet til marka og etter sigende går turer på flere timer hver helg. Kan felles av at han har ligget med influensa i lengre tid.

Jeg er spent på hvordan dette vil utvikle seg, og vil holde dere orientert på disse sidene, hver fredag. Og jeg har i tillegg en intern konkurranse med KA. Jeg skal vinne minst èn av dem ukentlig, så det så.

Nissefeber

Ikke bare er det Peer Gynt-spel om sommeren på Gålå, nå har de jaggu meg fått nisser også.
Midt på vinteren.

Ute i mange minusgrader sitter folk, innpakket i termodresser, tepper og saueskinn, for å se på Nissene på Gålå, et skuespill basert på Nissene i Blåfjell og Månetoppen.
Men selv om det var kaldt, var det veldig flott!
Her er to nisser vi møtte på der oppe...

Gjettekonkurranse!

Hvem er dette?
Svar innen 1. mars, og vær med i trekningen om en fin premie!

Vinneren vil bli offentliggjort på denne siden, og heder-og-ære-gjort-på forøvrig.

IKEA - tilfredsstiller behov du ikke visste at du hadde

Var på IKEA med Bendix lørdag. Her står hun og beundrer et pent "maleri".
(PS: Også Bendix anbefales til kjekke, single menn!)

Ja, vi skulle egentlig ikke ha noe, til nød bare noen duftlys, men dere vet.

Det er utrolig mye praktisk i kurvene på IKEA, og så billig da! Her prøver vi å skjule de fem bæreposene vi dro med oss hjem...

Mimre, mimre

Fikk et bilde fra Åse på fredag, fra dagen hun giftet seg med Anders, 24.juni 2006.
Det var en nydelig dag - rørende, høytidelig, ellevill og morsom.
Her er hele kostebinderiet med brudepar, forlovere, brudpike og brudesvenn.

God helg!

I dag er det slik at jeg har lyst til å si til alle jeg er glad i, at jeg er glad i dere :-)
Kanskje litt for lite flink til å fortelle det i det daglige.

Dette blir en rolig og stille helg, vi skal på IKEA med Bendix (jaja, rolig og rolig...), og være hjemme og feire litt utsatt Valentinsdag i kveld. Så må vi også ut og lufte skrittellerne våre! Begynte med intern konkurranse i går. Jeg skal slå KA ned i støvlene, så det så.
Ha en kjempefin helg, alle sammen!

Lunsj med Sylvis

Her er min favorittsolstråle på Posthuset!

Sylvelin er den perfekte lunsjdaten, og anbefales spesielt til kjekke menn ;-)

Søndagstur med Christiane

Mens mor Eva svettet over eksamensoppgaven...

...var Christiane og jeg på tur i byen og hilste på reptilene...

Snodige var de!
Og så ble det en tur på Mac`ern også ;-)

Atletico de Madrid

Her er vi på vår første fotballkamp i spansk toppserie. Atletico Madrid spilte hjemme mot Espanyol på Estadio Vicente Calderòn. Det var stas. Ikke like stor og fin stadion og stor og fin klubb som Real Madrid, men en uforglemmelig opplevelse likevel for en jente som er oppvokst med Kåja og 5. divisjonsfotball på Vinstra.

Jada, det er en klubblue
KA likte seg faktisk også
Her spiller de store stjernene!

Nyttårsaften 2006

Bedre sent enn aldri - noen bilder fra nyttårsfest hos Silje og Stian i Fredrikstad