Så var skrittellerkonkurransen over

På fredag hadde jeg store forventninger. Hadde den lange gåturen gitt resultater?
Klokka to var det tid for rapportering. Jeg leverte stolt mitt resultat på 76.357 skritt. Mitt beste resultat i konkurransen, kanskje mitt beste resultat noensinne. (Det vet jeg jo egentlig ikke, siden skrittelleren ikke alltid har eksistert).

Det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte at her var slaget tapt. Både Else og Halvor hadde "runda", de hadde passert 100.000. Og Nils Erik hadde et par tusen skritt mer enn meg. Jeg ble nummer fire, nådde ikke pallen, ble ikke engang "Ukens klatrer". Halvor hadde mobilisert noe kraftig fra sine 14.000 skritt uka før. Utklassing. Men utrolig imponerende!

Min trøst oppi det hele var at jeg slo Knut, gausdølen. Jeg ble beste døl, i det minste.

Oppsummert:
Jeg gikk i denne 4-ukersperioden 213.865 skritt. Det kvalifiserte til en 5. plass sammenlagt, av 10 deltagere.

Disse lå foran meg:
1. plass: Else - 359.105 skritt
2. plass: Knut - 283.437 skritt
3. plass: Einar - 245.911 skritt
4. plass: Nils Erik - 224.054 skritt

Konklusjon:
Jeg er ikke den sprekeste i IKT-avdelingen, jeg er midt på treet. Det er sannelig min hatt ikke så verst. Jeg kjenner at jeg kan leve med den tanken.

Tilsammen har vi gått 2.090.021 skritt, som tilsvarer omtrent 1360 kilometer. Halvveis fra Nordkapp til Lindesnes, og et godt stykke på veien rundt Ekvator.

Konkurransen er som sagt over, men skrittellerne lever videre, i bukselinningene våre. Tar jeg ikke mye feil er den i år et like naturlig innslag på påsketuren som kart, kompass og KvikkLunsj.

Nå skal jeg ut med søpla, jeg tror det blir 267 skritt.