Nå gjør jeg det

Jeg skriver! Oppdaget at det har gått over et år siden forrige bloggpost. I mellomtiden har jeg lest haugevis av mer eller mindre interessante blogger, men ikke "hatt tid" til å skrive noe selv. Selv ikke i løpet av tre ukers permisjon har jeg "hatt tid" til det. Men nå har jeg sittet i sofaen, i dagesvis, og ventet og ventet. Jeg har tenkt at babyen jeg venter på, ikke er noe å skrive om her. Men hva annet er det egentlig som har opptatt meg de siste månedene? De siste ni månedene, for å være nøyaktig. Babyen har bodd i magen min hele denne tida, og vært en integrert del av meg. Rett og slett.

Den begynner å bli en intergrert del av heimen også. Barnevogn til venstre, sprinkelseng til høyre. Stellebord på badet og babytepper i skapet. Babyen bukter seg fram og tilbake i magen og jeg lurer på hva hun tenker på, og når hun har tenkt å komme ut.

I ni måneder har hun vært en del av meg. I mange år skal hun fortsette å være det viktigste i livet mitt. Og jeg innrømmer at det gjør meg ganske myk om hjertet å tenke på det.