Jeg er på nett, altså er jeg

Jeg har vært på kompetansedag med Oracle i dag. Oracle er en leverandør av IT-løsninger som Posten nå er igang med å ta i bruk. Oracle presenterte hva de driver med, og hvordan vi i Posten kan dra nytte av det. Det var selvfølgelig noe innfløkt, men mye interessant stoff. En foredragsholder sammenliknet Postens IT-systemer med et kjøpesenter, de skal alle være under samme tak. En annen var opprinnelig amerikansk, bosatt i Sverige, og presenterte sin aksent som en blanding av George Bush og Forrest Gump. Og uttalte videre på nevnte aksent at Oracle is a box of chocolate. Fiffig.

Men altså, med så mange IT-mennesker samlet på ett sted, og med så mange flotte presentasjoner av hva som er mulig nå, og hva som kan bli mulig i framtiden, ble jeg sittende og reflektere litt over mitt, og omverdenens, forhold til data.
I snart tre år har jeg jobbet med ett av disse IT-systemene. Jeg, som ikke engang skjønte hva et grensesnitt var når jeg begynte, har lært meg en masse ny terminologi og funksjonalitet, og vil nesten være såpass ubeskjeden og si jeg er blitt en ekspert på dette systemet.
Og verdenen for øvrig, er ikke den også blitt preget av mer data? Alle kan det, eller bør kunne det. Mine foreldre har flotte, avanserte pc`er og mailer i vei. Jeg ser naboenes trådløse nettverk istedet for naboene selv. Jeg har tre mailadresser, pengene mine bor i en nettbank, feriebildene ligger i en mappe og ikke i en konvolutt med tilhørende negativer. Jeg googler etter informasjon, nyttig og unyttig, og har ikke satt mine bein på et bibliotek på flere år.

Og jeg er blitt en blogger, jeg skriver om livet mitt på nettet istedet for i bøker med hengelås. Jeg er på MSN med familie og venner istedet for å slå av en prat med dem på kafè. Det siste hotte som jeg nå er blitt en del av, er Facebook. Enda et sted man kan holde kontakt og oversikt over nære og fjerne. Det er gått mindre enn et døgn siden jeg ble medlem, og jeg har allerede fått seks venner. Det er faktisk ganske gøy. Det innrømmer jeg. Men jeg ser jo også at vi bruker stadig mer tid på nettet på grunn av alle mulighetene vi har. Kanskje det bør holde å sitte foran pc`n på jobb på dagtid, og løpe mer i skogen på fritiden? Og sitte mer på kafè?

Jeg er forøvrig overbevist om at Oracle vil bedre hverdagen på jobben. Jeg er ikke programforpliktet til å skrive dette om dere lurer, jeg lar meg helt ærlig imponere av alle mulighetene som finnes. Hadde det ikke vært flott å klare seg med ett eneste brukernavn og passord, f.eks?

Og forøvrig hadde det vært hyggelig å se flere av dere på Facebook. Men gjerne også kafè, da.