Elisabeth rydder jenterommet - del 2

Fra "Sørens skoledagbok 93/94"

DREAMLOVER...
Jeg fortjente deg vel ikke. Gutten var for god... Likevel den største kjærligheten jeg noengang har opplevd... Han var spesiell og annerledes enn de andre. En som jeg snakka med i timevis sammen med, og som var snill, grei - nesten helt perfekt, dessuten hadde et nydelig utseende og en myk munn å kysse. Min godgutt... som ikke ville mer. Det vi hadde sammen betydde plutselig ingenting mer... Du forsvant ut av mitt liv... ALT ER TOMT NÅ.

Elisabeth rydder jenterommet - del 1

Småbok fra barneskolen:

"Spøkelseshuset" av Elisabeth Hage

Det var ein gong ein spøkelses-familie som budde i eit gammalt hus langt ute i skogen. Dei budde på loftet. Nede budde det ei lita jente som heitte Magni og mora som heitte Marie.

Kvar natt kl. 12 begynte spøkelsa å skremme dei. Dei var fire stykke i familien. Det var Lise, som var sju år og Ola som var fem år og mora og faren som heitte Olga og Mons. Dei hadde kvite laken over seg og kjetting.

Mons og Lise gjekk ned i rommet til Magni, mens Olga og Ola gjekk ned i rommet til Marie. Det klirra i kjettingen, og dei begynte å hoie. Da, plutseleg vakna Magni. Spøkelsa gjorde seg U-synlege med ein gong. Magni sprang inn til mor si. Ho sa: - Mor, det spøker her. - For noko tøv, sa Marie. - Det er berre noko du innbiller deg. Gå og legg deg att. - Javel da, men eg høyrde noko som klirra, akkurat som ein kjetting, og så høyrde eg noko som hoia.

Da ho kom inn på rommet sitt, byrja dei å spøke med det same. Da flaug ho inn til Marie ein gong til. - Morm det spøker heilt på Ordentleg, sa Magni. - Det gjer ikkje det har eg sagt, sa Marie. - Og no går du og legg deg. - UUU, eg vil IKKJE, eg VIL ligge her, sa Magni. - Nei, gå nå og legg deg. - Javel da, eg skal gjere det.

Ho gjekk inn på rommet sitt, og no sovna ho. Da begynte Mons og Lise å klirre med kjettingen. Men ho vakna ikkje. Da gjekk Mons, Olga, Ola og Lise opp til seg sjølve. Dei la seg i sengene sine. Kven veit, kanskje det kom eit spøkelse som ville skremme dei?

SLUTT

Tegn på at jeg begynner å bli virkelig voksen

1. Jeg har handlet på Plantasjen en søndag
2. Jeg vet hva en Thuja er
3. Jeg er bekymret for om orkidèene har fått for lite vann
4. Jeg irriterer meg noe voldsomt over vedtaket om trefelling i sameiet
5. Jeg føler meg litt gæærn som drikker vin en torsdagskveld
6. Jeg jubler hemningsløst over tilbud på laks på ICA
7. Jeg synes russen bråker og drikker for mye
8. Jeg skal følge 16. mai-kampene på tv istedet for å gå ut på byen
9. Jeg skal stryke bunadsskjorte
10. Jeg vurderer å kjøpe meg et sånt fiffig JIF moppesystem

Ting man kan gjøre istedet for å gjøre det man tok hjemmekontor på slutten av dagen for å få ro til å gjøre

1. Kjøpe parmaskinke til 262 kroner kiloen, for så å oppdage at den har gått ut på dato når den skal inn i kjøleskapet
2. Lese Her & Nå
3. Spise kyllinglår til middag, fordi det er tidsbesparende
4. Skravle med samboeren på telefon
5. Svare på mailer som ikke haster
6. Spise en hel brie
7. Legge brød i fryseren
8. Create an event på Facebook
9. Telle opp antall deltagere til jobbens fredagspils
10. Betale regning som forfaller 25.3.
11. Se på Tabloid
12. Se på Hotell Cæsar
13. Se på Dyrlegene
14. Se på Hjelpekorpset
15. Saumfare reklamen etter gode tilbud
16. Bare slappe av littegrann under teppet før jeg begynner å jobbe
17. Blogge
18. Oppdage at det er 14 timer igjen til presentasjonen skal legges fram
19. ...må stikke!!!

Jeg innrømmer det, jeg synes Valentines Day er kosli`

14. februar, tv-reklamene og ikke minst Valentinfrimerkene som utgis av Posten har i flere uker minnet oss på denne store kjærlighetsdagen.

Kvelden før, den 13., sitter vi i sofaen foran tv`n, og tilbud om 25% rabatt på velour-undertøy på Lindex blafrer over skjermen. Hvorpå jeg kremter "i morgen er det...torsdag" (hentet meg bra inn igjen, om jeg skal si det selv). Jeg får en umiddelbar respons, "Yepp, jeg vil gjerne invitere deg på middag". Etterfulgt av mine protester "nei, nei, du trenger da ikke det, vi kan spise hjemme (og dessuten forfaller boliglånet om et par dager, og det har minket med ca. kr. 0,00 etter vi begynte å betale ned på det).

Men kjæresten står på sitt, og jeg venter spent på Valentines day. Dagen går unna, jeg er oppslukt i grunnopplæringen (klarer vi levere i tide?), Quality Center (hvor mange feilsaker får vi løst i dag?), Outlook (hvilke mailer må besvares i dag og hvilke kan vente?), avdelingsmøte (hvor står vi?). Og plutselig ringer kjæresten og spør om jeg er klar. Jeg tenker OH SHIT, jeg har glemt hele Vællentain, og gruer meg litt til å komme ned og ikke ha noe til ham.

Utenfor står kjæresten og venter. På setet ligger et koselig kort, love hearts-godteri og et magnethjerte. Jeg smelter, jeg gjør det. Videre drar vi på restaurant, spiser deilig middag og holder hender. På vei hjem stopper vi på senteret under påskudd av at de har tilbud på glassmagasinet, jeg kjøper glass på glassmagasinet og kaker på baker`n som er i ferd med å stenge. Jeg legger dette i kjøleskapet når vi kommer hjem. Han blir veldig glad. Vi slår oss ned foran tv`n, hvor Valentinreklamene fortsatt ruller og går. Og så er vi enige om at Valentine ER koselig, og synes vi har hatt en fortreffelig torsdag. Og ganske romantisk.

Og i dag er det termin på lånet, og fellesutgiftene forsvant også ut fra kontoen.

Jammen godt det finnes Valentine midt i all regningselendigheten.