tirsdag 20. oktober 2009

Så var det slutt


Det ble i dag, klokka 15.25, slutt på et langt og nært forhold.

Vi visste begge at det måtte bli slik, selv om vi var veldig glade i hverande.

I sju og et halvt år var det oss, åttitusen kilometer har vi tilbakelagt sammen. Bare du og jeg - eller med andre passasjerer sammen med oss. Og en og annen fikk til og med prøve seg bak rattet. Venninner, håndballspillere, kolleger. Kjærester som har kommet og gått. En bror som fikk skyss hjem til dalen. En søster som ble med på biltur i Osloområdet. En fetter som fikk skyss til Oslo etter juleselskap på Toten.

Vi stod sammen i tykt og tynt. I bilkø på Mosseveien, på vei til det store utland (Sverige), i grøfta på E6, ventende på Falken. Du stod alltid trofast og ventet på meg, i gatene på Majorstua, i garasjen på Holmlia og på parkeringen på St. Hansfjellet.

Takk for alle gode minner, kjære punto min. Jeg håper at du får det like fint med neste eier, selv om jeg egentlig vet jeg er unik og ikke kan erstattes. I alle fall er det ingen som kan synge like pent som meg til P4-hits i kø på Ring 3.

Ingen kommentarer: