søndag 29. april 2007
lørdag 21. april 2007
Verdens beste bergensere!
Etter flere måneders leting etter en ledig kveld, klarte vi endelig å møtes. To bergensere og en døl. Og vin. Og nettet (ref. tidligere bloggpost, red.anm.). Og salatblader havnet på gulvet. Og generelt trivelig. Og du kan nå legge til Liv på facebook hvis du vil. Og i morgen er det sannelig på`n igjen.
onsdag 18. april 2007
Gudbrandsdøl på TV
Endelig en døl som snakker døl selv i selskap med tunge politiske debattanter fra Østlandet på riksdekkende fjernsyn.
Kan alle dere døler som plutselig snakker bokmål når dere er på TV, vennligst ta et språkkurs hos Torstein Rudihagen (samferdselspolitiker på tinget, red. anm) ?
Kan alle dere døler som plutselig snakker bokmål når dere er på TV, vennligst ta et språkkurs hos Torstein Rudihagen (samferdselspolitiker på tinget, red. anm) ?
Tippeligakonkurranse
Ja, Tippeligaen er jo en konkurranse i seg selv, lagene har oppkjøring i månedsvis, spiller fotball i nye månedsvis, og så er det avgjort. Hvem som vinner og hvem som rykker ned, det er like spennende fra år til år.
Nå er denne spenningen satt i system. Den tidligere omtalte skrittellerkonkurransen hadde ikke før blitt avsluttet, før en ny konkurranse var igang på jobben. Tippeligakonkurransen 2007.
247 stykker i og rundt bedriften min deltar, reglene er enkle - tipp plassering på alle lagene i årets tippeliga, og vinneren er den med færrest avvik fra plasseringen.
Med en innsats på 50 kroner pr. person ligger det svimlende 12 350 kroner i premiepotten, som denne ene vinneren rasker med seg. Siden jeg anser det som mer sannsynlig å vinne her enn i Lotto, er jeg en av disse 247.
Etter hver runde avgis det rapport fra de lokale administratorene (eller pappaguttene, som de kaller seg), ingen liten jobb. Vi får en oversikt over hvordan vi ligger an. Etter første runde var jeg nr. 194, etter andre runde hadde jeg klatret til 23. plass (dessverre ikke noe som heter "Ukens klatrer" her).
Selv om ingenting er avgjort før siste runde, er dette nesten mer spennende å følge med på enn serierunden selv.
Jeg heier forøvrig på Vålerenga og Start i år, selv om dette ikke direkte gjenspeiles i det jeg har tippet.
Nå er denne spenningen satt i system. Den tidligere omtalte skrittellerkonkurransen hadde ikke før blitt avsluttet, før en ny konkurranse var igang på jobben. Tippeligakonkurransen 2007.
247 stykker i og rundt bedriften min deltar, reglene er enkle - tipp plassering på alle lagene i årets tippeliga, og vinneren er den med færrest avvik fra plasseringen.
Med en innsats på 50 kroner pr. person ligger det svimlende 12 350 kroner i premiepotten, som denne ene vinneren rasker med seg. Siden jeg anser det som mer sannsynlig å vinne her enn i Lotto, er jeg en av disse 247.
Etter hver runde avgis det rapport fra de lokale administratorene (eller pappaguttene, som de kaller seg), ingen liten jobb. Vi får en oversikt over hvordan vi ligger an. Etter første runde var jeg nr. 194, etter andre runde hadde jeg klatret til 23. plass (dessverre ikke noe som heter "Ukens klatrer" her).
Selv om ingenting er avgjort før siste runde, er dette nesten mer spennende å følge med på enn serierunden selv.
Jeg heier forøvrig på Vålerenga og Start i år, selv om dette ikke direkte gjenspeiles i det jeg har tippet.
torsdag 12. april 2007
Jeg er på nett, altså er jeg
Jeg har vært på kompetansedag med Oracle i dag. Oracle er en leverandør av IT-løsninger som Posten nå er igang med å ta i bruk. Oracle presenterte hva de driver med, og hvordan vi i Posten kan dra nytte av det. Det var selvfølgelig noe innfløkt, men mye interessant stoff. En foredragsholder sammenliknet Postens IT-systemer med et kjøpesenter, de skal alle være under samme tak. En annen var opprinnelig amerikansk, bosatt i Sverige, og presenterte sin aksent som en blanding av George Bush og Forrest Gump. Og uttalte videre på nevnte aksent at Oracle is a box of chocolate. Fiffig.
Men altså, med så mange IT-mennesker samlet på ett sted, og med så mange flotte presentasjoner av hva som er mulig nå, og hva som kan bli mulig i framtiden, ble jeg sittende og reflektere litt over mitt, og omverdenens, forhold til data.
I snart tre år har jeg jobbet med ett av disse IT-systemene. Jeg, som ikke engang skjønte hva et grensesnitt var når jeg begynte, har lært meg en masse ny terminologi og funksjonalitet, og vil nesten være såpass ubeskjeden og si jeg er blitt en ekspert på dette systemet.
Og verdenen for øvrig, er ikke den også blitt preget av mer data? Alle kan det, eller bør kunne det. Mine foreldre har flotte, avanserte pc`er og mailer i vei. Jeg ser naboenes trådløse nettverk istedet for naboene selv. Jeg har tre mailadresser, pengene mine bor i en nettbank, feriebildene ligger i en mappe og ikke i en konvolutt med tilhørende negativer. Jeg googler etter informasjon, nyttig og unyttig, og har ikke satt mine bein på et bibliotek på flere år.
Og jeg er blitt en blogger, jeg skriver om livet mitt på nettet istedet for i bøker med hengelås. Jeg er på MSN med familie og venner istedet for å slå av en prat med dem på kafè. Det siste hotte som jeg nå er blitt en del av, er Facebook. Enda et sted man kan holde kontakt og oversikt over nære og fjerne. Det er gått mindre enn et døgn siden jeg ble medlem, og jeg har allerede fått seks venner. Det er faktisk ganske gøy. Det innrømmer jeg. Men jeg ser jo også at vi bruker stadig mer tid på nettet på grunn av alle mulighetene vi har. Kanskje det bør holde å sitte foran pc`n på jobb på dagtid, og løpe mer i skogen på fritiden? Og sitte mer på kafè?
Jeg er forøvrig overbevist om at Oracle vil bedre hverdagen på jobben. Jeg er ikke programforpliktet til å skrive dette om dere lurer, jeg lar meg helt ærlig imponere av alle mulighetene som finnes. Hadde det ikke vært flott å klare seg med ett eneste brukernavn og passord, f.eks?
Og forøvrig hadde det vært hyggelig å se flere av dere på Facebook. Men gjerne også kafè, da.
Men altså, med så mange IT-mennesker samlet på ett sted, og med så mange flotte presentasjoner av hva som er mulig nå, og hva som kan bli mulig i framtiden, ble jeg sittende og reflektere litt over mitt, og omverdenens, forhold til data.
I snart tre år har jeg jobbet med ett av disse IT-systemene. Jeg, som ikke engang skjønte hva et grensesnitt var når jeg begynte, har lært meg en masse ny terminologi og funksjonalitet, og vil nesten være såpass ubeskjeden og si jeg er blitt en ekspert på dette systemet.
Og verdenen for øvrig, er ikke den også blitt preget av mer data? Alle kan det, eller bør kunne det. Mine foreldre har flotte, avanserte pc`er og mailer i vei. Jeg ser naboenes trådløse nettverk istedet for naboene selv. Jeg har tre mailadresser, pengene mine bor i en nettbank, feriebildene ligger i en mappe og ikke i en konvolutt med tilhørende negativer. Jeg googler etter informasjon, nyttig og unyttig, og har ikke satt mine bein på et bibliotek på flere år.
Og jeg er blitt en blogger, jeg skriver om livet mitt på nettet istedet for i bøker med hengelås. Jeg er på MSN med familie og venner istedet for å slå av en prat med dem på kafè. Det siste hotte som jeg nå er blitt en del av, er Facebook. Enda et sted man kan holde kontakt og oversikt over nære og fjerne. Det er gått mindre enn et døgn siden jeg ble medlem, og jeg har allerede fått seks venner. Det er faktisk ganske gøy. Det innrømmer jeg. Men jeg ser jo også at vi bruker stadig mer tid på nettet på grunn av alle mulighetene vi har. Kanskje det bør holde å sitte foran pc`n på jobb på dagtid, og løpe mer i skogen på fritiden? Og sitte mer på kafè?
Jeg er forøvrig overbevist om at Oracle vil bedre hverdagen på jobben. Jeg er ikke programforpliktet til å skrive dette om dere lurer, jeg lar meg helt ærlig imponere av alle mulighetene som finnes. Hadde det ikke vært flott å klare seg med ett eneste brukernavn og passord, f.eks?
Og forøvrig hadde det vært hyggelig å se flere av dere på Facebook. Men gjerne også kafè, da.
tirsdag 3. april 2007
Så var skrittellerkonkurransen over
På fredag hadde jeg store forventninger. Hadde den lange gåturen gitt resultater?
Klokka to var det tid for rapportering. Jeg leverte stolt mitt resultat på 76.357 skritt. Mitt beste resultat i konkurransen, kanskje mitt beste resultat noensinne. (Det vet jeg jo egentlig ikke, siden skrittelleren ikke alltid har eksistert).
Det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte at her var slaget tapt. Både Else og Halvor hadde "runda", de hadde passert 100.000. Og Nils Erik hadde et par tusen skritt mer enn meg. Jeg ble nummer fire, nådde ikke pallen, ble ikke engang "Ukens klatrer". Halvor hadde mobilisert noe kraftig fra sine 14.000 skritt uka før. Utklassing. Men utrolig imponerende!
Min trøst oppi det hele var at jeg slo Knut, gausdølen. Jeg ble beste døl, i det minste.
Oppsummert:
Jeg gikk i denne 4-ukersperioden 213.865 skritt. Det kvalifiserte til en 5. plass sammenlagt, av 10 deltagere.
Disse lå foran meg:
1. plass: Else - 359.105 skritt
2. plass: Knut - 283.437 skritt
3. plass: Einar - 245.911 skritt
4. plass: Nils Erik - 224.054 skritt
Konklusjon:
Jeg er ikke den sprekeste i IKT-avdelingen, jeg er midt på treet. Det er sannelig min hatt ikke så verst. Jeg kjenner at jeg kan leve med den tanken.
Tilsammen har vi gått 2.090.021 skritt, som tilsvarer omtrent 1360 kilometer. Halvveis fra Nordkapp til Lindesnes, og et godt stykke på veien rundt Ekvator.
Konkurransen er som sagt over, men skrittellerne lever videre, i bukselinningene våre. Tar jeg ikke mye feil er den i år et like naturlig innslag på påsketuren som kart, kompass og KvikkLunsj.
Nå skal jeg ut med søpla, jeg tror det blir 267 skritt.
Klokka to var det tid for rapportering. Jeg leverte stolt mitt resultat på 76.357 skritt. Mitt beste resultat i konkurransen, kanskje mitt beste resultat noensinne. (Det vet jeg jo egentlig ikke, siden skrittelleren ikke alltid har eksistert).
Det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte at her var slaget tapt. Både Else og Halvor hadde "runda", de hadde passert 100.000. Og Nils Erik hadde et par tusen skritt mer enn meg. Jeg ble nummer fire, nådde ikke pallen, ble ikke engang "Ukens klatrer". Halvor hadde mobilisert noe kraftig fra sine 14.000 skritt uka før. Utklassing. Men utrolig imponerende!
Min trøst oppi det hele var at jeg slo Knut, gausdølen. Jeg ble beste døl, i det minste.
Oppsummert:
Jeg gikk i denne 4-ukersperioden 213.865 skritt. Det kvalifiserte til en 5. plass sammenlagt, av 10 deltagere.
Disse lå foran meg:
1. plass: Else - 359.105 skritt
2. plass: Knut - 283.437 skritt
3. plass: Einar - 245.911 skritt
4. plass: Nils Erik - 224.054 skritt
Konklusjon:
Jeg er ikke den sprekeste i IKT-avdelingen, jeg er midt på treet. Det er sannelig min hatt ikke så verst. Jeg kjenner at jeg kan leve med den tanken.
Tilsammen har vi gått 2.090.021 skritt, som tilsvarer omtrent 1360 kilometer. Halvveis fra Nordkapp til Lindesnes, og et godt stykke på veien rundt Ekvator.
Konkurransen er som sagt over, men skrittellerne lever videre, i bukselinningene våre. Tar jeg ikke mye feil er den i år et like naturlig innslag på påsketuren som kart, kompass og KvikkLunsj.
Nå skal jeg ut med søpla, jeg tror det blir 267 skritt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
