Fra "Min superhemmelige dagbok", klasse 6A
(Navn er anonymisert av hensyn til personvernet)
"Kjære NN
Jeg elsker deg. Du er den gutten som betyr mest for meg. Du er ikke spesielt pen eller søt eller kjekk men du har vunnet mitt hjerte. Jeg ønsker og bli sammen med deg og kysse deg, holde rundt deg og vite at jeg elsker deg. Men det spørs om jeg tør å spørre deg. Jeg kommer aldri til å si dette til noen eller til deg.
I LOVE YOU SO MUCH".
mandag 14. juli 2008
Elisabeth rydder jenterommet - del 3
Fra PUSUR SKOLEDAGBOK 1988-1989
NOTATER 6.12.88
Herregud, nå har Stig flydd å henta lærer, fy flate!
E ville itte ha lærer for oss kænn heller spørja inan i Hæmkunnskapen! oss ska ha PRØVE!
Ei nå fe e vel lessa. Ellers klare e ingenting. Han henta itte lærer lell å HELDIVIS for det!
NOTATER 6.12.88
Herregud, nå har Stig flydd å henta lærer, fy flate!
E ville itte ha lærer for oss kænn heller spørja inan i Hæmkunnskapen! oss ska ha PRØVE!
Ei nå fe e vel lessa. Ellers klare e ingenting. Han henta itte lærer lell å HELDIVIS for det!
Elisabeth rydder jenterommet - del 2
Fra "Sørens skoledagbok 93/94"
DREAMLOVER...
Jeg fortjente deg vel ikke. Gutten var for god... Likevel den største kjærligheten jeg noengang har opplevd... Han var spesiell og annerledes enn de andre. En som jeg snakka med i timevis sammen med, og som var snill, grei - nesten helt perfekt, dessuten hadde et nydelig utseende og en myk munn å kysse. Min godgutt... som ikke ville mer. Det vi hadde sammen betydde plutselig ingenting mer... Du forsvant ut av mitt liv... ALT ER TOMT NÅ.
DREAMLOVER...
Jeg fortjente deg vel ikke. Gutten var for god... Likevel den største kjærligheten jeg noengang har opplevd... Han var spesiell og annerledes enn de andre. En som jeg snakka med i timevis sammen med, og som var snill, grei - nesten helt perfekt, dessuten hadde et nydelig utseende og en myk munn å kysse. Min godgutt... som ikke ville mer. Det vi hadde sammen betydde plutselig ingenting mer... Du forsvant ut av mitt liv... ALT ER TOMT NÅ.
Elisabeth rydder jenterommet - del 1
Småbok fra barneskolen:
"Spøkelseshuset" av Elisabeth Hage
Det var ein gong ein spøkelses-familie som budde i eit gammalt hus langt ute i skogen. Dei budde på loftet. Nede budde det ei lita jente som heitte Magni og mora som heitte Marie.
Kvar natt kl. 12 begynte spøkelsa å skremme dei. Dei var fire stykke i familien. Det var Lise, som var sju år og Ola som var fem år og mora og faren som heitte Olga og Mons. Dei hadde kvite laken over seg og kjetting.
Mons og Lise gjekk ned i rommet til Magni, mens Olga og Ola gjekk ned i rommet til Marie. Det klirra i kjettingen, og dei begynte å hoie. Da, plutseleg vakna Magni. Spøkelsa gjorde seg U-synlege med ein gong. Magni sprang inn til mor si. Ho sa: - Mor, det spøker her. - For noko tøv, sa Marie. - Det er berre noko du innbiller deg. Gå og legg deg att. - Javel da, men eg høyrde noko som klirra, akkurat som ein kjetting, og så høyrde eg noko som hoia.
Da ho kom inn på rommet sitt, byrja dei å spøke med det same. Da flaug ho inn til Marie ein gong til. - Morm det spøker heilt på Ordentleg, sa Magni. - Det gjer ikkje det har eg sagt, sa Marie. - Og no går du og legg deg. - UUU, eg vil IKKJE, eg VIL ligge her, sa Magni. - Nei, gå nå og legg deg. - Javel da, eg skal gjere det.
Ho gjekk inn på rommet sitt, og no sovna ho. Da begynte Mons og Lise å klirre med kjettingen. Men ho vakna ikkje. Da gjekk Mons, Olga, Ola og Lise opp til seg sjølve. Dei la seg i sengene sine. Kven veit, kanskje det kom eit spøkelse som ville skremme dei?
SLUTT
"Spøkelseshuset" av Elisabeth Hage
Det var ein gong ein spøkelses-familie som budde i eit gammalt hus langt ute i skogen. Dei budde på loftet. Nede budde det ei lita jente som heitte Magni og mora som heitte Marie.
Kvar natt kl. 12 begynte spøkelsa å skremme dei. Dei var fire stykke i familien. Det var Lise, som var sju år og Ola som var fem år og mora og faren som heitte Olga og Mons. Dei hadde kvite laken over seg og kjetting.
Mons og Lise gjekk ned i rommet til Magni, mens Olga og Ola gjekk ned i rommet til Marie. Det klirra i kjettingen, og dei begynte å hoie. Da, plutseleg vakna Magni. Spøkelsa gjorde seg U-synlege med ein gong. Magni sprang inn til mor si. Ho sa: - Mor, det spøker her. - For noko tøv, sa Marie. - Det er berre noko du innbiller deg. Gå og legg deg att. - Javel da, men eg høyrde noko som klirra, akkurat som ein kjetting, og så høyrde eg noko som hoia.
Da ho kom inn på rommet sitt, byrja dei å spøke med det same. Da flaug ho inn til Marie ein gong til. - Morm det spøker heilt på Ordentleg, sa Magni. - Det gjer ikkje det har eg sagt, sa Marie. - Og no går du og legg deg. - UUU, eg vil IKKJE, eg VIL ligge her, sa Magni. - Nei, gå nå og legg deg. - Javel da, eg skal gjere det.
Ho gjekk inn på rommet sitt, og no sovna ho. Da begynte Mons og Lise å klirre med kjettingen. Men ho vakna ikkje. Da gjekk Mons, Olga, Ola og Lise opp til seg sjølve. Dei la seg i sengene sine. Kven veit, kanskje det kom eit spøkelse som ville skremme dei?
SLUTT
Abonner på:
Innlegg (Atom)
