Elisabeths hage

Forandringer

2009-12-03T21:18:00.003+01:00

Her er noen symptomer på at du ganske nylig har fått et barn ut av magen og ut i virkeligheten.

- Den 100 gramsplaten med "Walters mandler" du skal kose deg med på barsel varer i fem dager
- Du husker ikke helt når du vasket håret ditt sist
- Du får lagt mascaraen klokka kvart over sju - på kvelden
- Det glasset med vann du hentet deg for to timer siden står fortsatt urørt på stuebordet
- Sofaen er et inferno av tepper, puter, kosebamser og gulpekluter
- Apoteket er din nye favorittbutikk
- Bleieinnhold er ditt nye favorittsamtaleemne
- Du tar alltid med deg nyttelast når du beveger deg fra en etasje til en annen. Alltid.
- Du får aldri lest ferdig Aftenposten. Aldri.
- Du tar minimum tre MMS-bilder av babyen hver dag og sender det til minimum tre personer.
- Du er 100% oppdatert på Hotell Cæsar, X-factor og Forbrytelsen 2
- Du føler at du kjenner programlederne i "God morgen, Norge" ganske godt
- Vaskemaskina går minst tre ganger om dagen
- Det er overveiende sannsynlig at forbipasserende utenfor stuevinduet har sett puppen din
- Du er på hils med gamlisene på Tveitasenteret
- Du finner ikke lommeboka di når du skal betale på REMA 1000, da den ligger utenfor bilen på parkeringen
- Du finner ikke husnøklene dine etter du har vært på butikken, da de ligger igjen i bilen
- Du finregner på de ulike dagligvarekjedenes bleieavtaler for å finne den gunstigste
- Du blir en sånn som bare snakker om babyen (selv om du lovte deg selv å ikke bli det)
- Du sitter i timesvis og bare titter på babyen din
- Du har tenkt i flere uker på at du skulle skrive dette innlegget
- Du får ikke skrevet mer akkurat nå, fordi babyen våkna

Så var det slutt

2009-10-20T15:59:00.003+02:00

Det ble i dag, klokka 15.25, slutt på et langt og nært forhold.

Vi visste begge at det måtte bli slik, selv om vi var veldig glade i hverande.

I sju og et halvt år var det oss, åttitusen kilometer har vi tilbakelagt sammen. Bare du og jeg - eller med andre passasjerer sammen med oss. Og en og annen fikk til og med prøve seg bak rattet. Venninner, håndballspillere, kolleger. Kjærester som har kommet og gått. En bror som fikk skyss hjem til dalen. En søster som ble med på biltur i Osloområdet. En fetter som fikk skyss til Oslo etter juleselskap på Toten.

Vi stod sammen i tykt og tynt. I bilkø på Mosseveien, på vei til det store utland (Sverige), i grøfta på E6, ventende på Falken. Du stod alltid trofast og ventet på meg, i gatene på Majorstua, i garasjen på Holmlia og på parkeringen på St. Hansfjellet.

Takk for alle gode minner, kjære punto min. Jeg håper at du får det like fint med neste eier, selv om jeg egentlig vet jeg er unik og ikke kan erstattes. I alle fall er det ingen som kan synge like pent som meg til P4-hits i kø på Ring 3.

Nå gjør jeg det

2009-10-20T15:23:00.004+02:00

Jeg skriver! Oppdaget at det har gått over et år siden forrige bloggpost. I mellomtiden har jeg lest haugevis av mer eller mindre interessante blogger, men ikke "hatt tid" til å skrive noe selv. Selv ikke i løpet av tre ukers permisjon har jeg "hatt tid" til det. Men nå har jeg sittet i sofaen, i dagesvis, og ventet og ventet. Jeg har tenkt at babyen jeg venter på, ikke er noe å skrive om her. Men hva annet er det egentlig som har opptatt meg de siste månedene? De siste ni månedene, for å være nøyaktig. Babyen har bodd i magen min hele denne tida, og vært en integrert del av meg. Rett og slett.

Den begynner å bli en intergrert del av heimen også. Barnevogn til venstre, sprinkelseng til høyre. Stellebord på badet og babytepper i skapet. Babyen bukter seg fram og tilbake i magen og jeg lurer på hva hun tenker på, og når hun har tenkt å komme ut.

I ni måneder har hun vært en del av meg. I mange år skal hun fortsette å være det viktigste i livet mitt. Og jeg innrømmer at det gjør meg ganske myk om hjertet å tenke på det.

Flashback

2008-10-07T20:59:00.004+02:00

Haaaaaaaaaaaaaaiwey tu hell!

Jeg sitter i min lett medierte hverdag, foran pc`n (uten å produsere jobb-ord), trykker på fjernkontrollen samtidig som jeg leser Marias reiseblogg, og skjønner fort at jeg ikke har kommet til NRK-nyhetene. På skjermen vises lettkledde jenter med mic i hånda, artig solhatt på hodet og stemmer som definitivt ikke ville kommet "videre til Oslo".

Programmet jeg sitter og ser på er Charterfeber. Serien med stjernene Svein og Hilde, bingovertinner og babes. Kveldens tema er "Nordmenn i Syden på karaokeshow".
Jeg tenker; trøste og mjølke, at døm itte skjems! Før jeg kommer på at hei, det der har jo du også gjort engang, jenta mi. Jeg er fem år tilbake i tid, hopp-på-tur til Algarvekysten med to venninner tidlig september. De to venninnene er på utflukt med Star Tour, jeg er alene igjen på hotellet, de andre nordmennene som også ligger ved bassenget åtte timer hver dag, men som vi ikke har vekslet så mye som en Euro med, nærmer seg og spør hvor venninnene mine er i dag, og om jeg føler meg ensom kan jeg være med dem ut, det er en hel gjeng, de har bestilt bord på restaurant og det er plass til meg også. Og etterpå har vi tenkt oss en tur på byen, sier de.
Jeg har etter fem dagers observasjon ved bassengkanten dannet meg oppfatninger om de ulike personene. Vi har Gullhår, som med sitt lange krøllete lyse manke bader toppløs i rød slangeskinnsstringtanga, hun kliner mye med kjæresten sin, en solbrun smukkas med gullkjede, lett "klessè" mage, men likevel gode stupeferdigheter. De er på tur sammen med en lett maskulin jente. Vi har et hyggelig kjærestepar fra Enebakk, og et eldre par fra Trøndelag, hvis konemor senker seg ned i bassenget uten å svømme, og far sitter under parasollen med en pils til enhver tid. Pluss noen til.

Jeg tar sjansen på å bli med gjengen på tur, jeg trenger jo mat i det minste, forsvarer jeg det med. Disse menneskene virker jo egentlig ganske harry, venninnene mine kommer til å le godt når de kommer tilbake. Jeg skulle jo bare være rolig og lese bøker mens de var borte.

Vi spiser middag, nyter utsikten og bøtter nedpå med øl. Og ikke lenge etterpå er vi på - nettopp - karaokebar. Jeg er av natur ikke av de mest frampå, det er Gullhår som starter showet (og holder det i grunnen gående lenge, jeg antar hun har vært på flere Idol-auditions i ettertid), og den ene etter den andre stiger opp på scenen, synger Guns`n`Roses-låter og Moonlight Shadow, og stemningen er stigende. Høy på Long Island ice tea kommer jeg fram til at det er på tide å ta fram sangeren/showkvinnen/den rampete rockejenta (jeg drømmer om å være like tøff som The Donnas) i meg, og leverer lapp til karaokeverten. Noen minutter senere står sangeren/showkvinnen/den rampete rockejenta på scenen, svinger mic`en, lager sensuell modellmunn som åpner seg og gauler I got my first real six-string!!!

Resten av sangen går kjempefint, kjenner jeg. Jeg legger inn noen tøffe moves, jeg løfter armen i været (som Lise Karlsnes), tar et Jahn Teigen-splitthopp, spiller luftgitar og smiler selvsikkert til gjestene. Responsen er overraskende lunken, men det eldre paret fra Trøndelag klapper høflig. Når jeg er ferdig, sier jeg Thank you so much folks, dedikerer sangen til mine nye norske venner og tenker at Bryan Adams ville ikke vært så rent lite stolt om han hadde fått oppleve dette. Jeg tenker til og med seriøst på å begynne å ta sangtimer.

Det er da karaokeverten sier; da gir vi oss for i kveld, folkens. Jeg er ikke sikker, men jeg tror han himler med øynene når han nikker i min retning. De andre nordmennene begynner å snakke om å ta kvelden og dra hjem. Ingen sier "så bra! så moro!" slik de gjorde til Gullhår. Det begynner å gå opp for meg at jeg har driti meg skikkelig ut.

I dag gikk det opp for meg hvor sjeleglad jeg er for at TV3`s programkonsept Charterfeber ikke fantes på den tiden, og dermed ikke var i Albufeira med kameraene sine den kvelden. Det ville vært skikkelig Highway to hell.

Jeg skriver...

2008-10-07T17:17:00.003+02:00

Jeg skriver mye. Masse. Jeg produserer uhorvelige mengder ord hver eneste dag, hamrer på tastaturet, stirrer på skjermen, får respons, skriver tilsvar.
Jeg har bloggtørke, men skriveaktiviteten er i høyeste grad eksisterende.

Utdrag fra siste ukes ord- og setningproduksjon:

"Jeg foreslår at vi neste uke opererer med ..."
"Gi en tilbakemelding til NN på telefon XXX når dette er OK, samt bekreftelse på mail til meg"
"Jeg ringer deg i løpet av dagen ang. et par andre ting jeg lurer på"
"I dette tilfellet har vi vært i kontakt med NN, som sitter på info om konkrete hendelser..."
"Jeg mener det er til nytte og framdrift for oss ..."
"Jeg imøteser deres tilbakemelding, og vil følge opp denne så snart den foreligger"

Jepp, innser at det er på tide å gjøre noen grep og produsere noen ikke-jobbrelaterte ord snart også. Det vil bli iverksatt noen tiltak på dette området.

Elisabeth rydder jenterommet - del 4

2008-07-14T16:32:00.002+02:00

Fra "Min superhemmelige dagbok", klasse 6A

(Navn er anonymisert av hensyn til personvernet)

"Kjære NN
Jeg elsker deg. Du er den gutten som betyr mest for meg. Du er ikke spesielt pen eller søt eller kjekk men du har vunnet mitt hjerte. Jeg ønsker og bli sammen med deg og kysse deg, holde rundt deg og vite at jeg elsker deg. Men det spørs om jeg tør å spørre deg. Jeg kommer aldri til å si dette til noen eller til deg.
I LOVE YOU SO MUCH".

Elisabeth rydder jenterommet - del 3

2008-07-14T15:29:00.002+02:00

Fra PUSUR SKOLEDAGBOK 1988-1989

NOTATER 6.12.88

Herregud, nå har Stig flydd å henta lærer, fy flate!
E ville itte ha lærer for oss kænn heller spørja inan i Hæmkunnskapen! oss ska ha PRØVE!
Ei nå fe e vel lessa. Ellers klare e ingenting. Han henta itte lærer lell å HELDIVIS for det!

Elisabeth rydder jenterommet - del 2

2008-07-14T15:02:00.002+02:00

Fra "Sørens skoledagbok 93/94"

DREAMLOVER...
Jeg fortjente deg vel ikke. Gutten var for god... Likevel den største kjærligheten jeg noengang har opplevd... Han var spesiell og annerledes enn de andre. En som jeg snakka med i timevis sammen med, og som var snill, grei - nesten helt perfekt, dessuten hadde et nydelig utseende og en myk munn å kysse. Min godgutt... som ikke ville mer. Det vi hadde sammen betydde plutselig ingenting mer... Du forsvant ut av mitt liv... ALT ER TOMT NÅ.

Elisabeth rydder jenterommet - del 1

2008-07-14T11:35:00.002+02:00

Småbok fra barneskolen:

"Spøkelseshuset" av Elisabeth Hage

Det var ein gong ein spøkelses-familie som budde i eit gammalt hus langt ute i skogen. Dei budde på loftet. Nede budde det ei lita jente som heitte Magni og mora som heitte Marie.

Kvar natt kl. 12 begynte spøkelsa å skremme dei. Dei var fire stykke i familien. Det var Lise, som var sju år og Ola som var fem år og mora og faren som heitte Olga og Mons. Dei hadde kvite laken over seg og kjetting.

Mons og Lise gjekk ned i rommet til Magni, mens Olga og Ola gjekk ned i rommet til Marie. Det klirra i kjettingen, og dei begynte å hoie. Da, plutseleg vakna Magni. Spøkelsa gjorde seg U-synlege med ein gong. Magni sprang inn til mor si. Ho sa: - Mor, det spøker her. - For noko tøv, sa Marie. - Det er berre noko du innbiller deg. Gå og legg deg att. - Javel da, men eg høyrde noko som klirra, akkurat som ein kjetting, og så høyrde eg noko som hoia.

Da ho kom inn på rommet sitt, byrja dei å spøke med det same. Da flaug ho inn til Marie ein gong til. - Morm det spøker heilt på Ordentleg, sa Magni. - Det gjer ikkje det har eg sagt, sa Marie. - Og no går du og legg deg. - UUU, eg vil IKKJE, eg VIL ligge her, sa Magni. - Nei, gå nå og legg deg. - Javel da, eg skal gjere det.

Ho gjekk inn på rommet sitt, og no sovna ho. Da begynte Mons og Lise å klirre med kjettingen. Men ho vakna ikkje. Da gjekk Mons, Olga, Ola og Lise opp til seg sjølve. Dei la seg i sengene sine. Kven veit, kanskje det kom eit spøkelse som ville skremme dei?

SLUTT

Tegn på at jeg begynner å bli virkelig voksen

2008-05-16T17:58:00.005+02:00

1. Jeg har handlet på Plantasjen en søndag
2. Jeg vet hva en Thuja er
3. Jeg er bekymret for om orkidèene har fått for lite vann
4. Jeg irriterer meg noe voldsomt over vedtaket om trefelling i sameiet
5. Jeg føler meg litt gæærn som drikker vin en torsdagskveld
6. Jeg jubler hemningsløst over tilbud på laks på ICA
7. Jeg synes russen bråker og drikker for mye
8. Jeg skal følge 16. mai-kampene på tv istedet for å gå ut på byen
9. Jeg skal stryke bunadsskjorte
10. Jeg vurderer å kjøpe meg et sånt fiffig JIF moppesystem

Ting man kan gjøre istedet for å gjøre det man tok hjemmekontor på slutten av dagen for å få ro til å gjøre

2008-03-04T20:18:00.003+01:00

Kjøpe parmaskinke til 262 kroner kiloen, for så å oppdage at den har gått ut på dato når den skal inn i kjøleskapet
Lese Her & Nå
Spise kyllinglår til middag, fordi det er tidsbesparende
Skravle med samboeren på telefon
Svare på mailer som ikke haster
Spise en hel brie
Legge brød i fryseren
Create an event på Facebook
Telle opp antall deltagere til jobbens fredagspils
Betale regning som forfaller 25.3.
Se på Tabloid
Se på Hotell Cæsar
Se på Dyrlegene
Se på Hjelpekorpset
Saumfare reklamen etter gode tilbud
Bare slappe av littegrann under teppet før jeg begynner å jobbe
Blogge
Oppdage at det er 14 timer igjen til presentasjonen skal legges fram
...må stikke!!!

Jeg innrømmer det, jeg synes Valentines Day er kosli`

2008-02-15T22:57:00.004+01:00

14. februar, tv-reklamene og ikke minst Valentinfrimerkene som utgis av Posten har i flere uker minnet oss på denne store kjærlighetsdagen.

Kvelden før, den 13., sitter vi i sofaen foran tv`n, og tilbud om 25% rabatt på velour-undertøy på Lindex blafrer over skjermen. Hvorpå jeg kremter "i morgen er det...torsdag" (hentet meg bra inn igjen, om jeg skal si det selv). Jeg får en umiddelbar respons, "Yepp, jeg vil gjerne invitere deg på middag". Etterfulgt av mine protester "nei, nei, du trenger da ikke det, vi kan spise hjemme (og dessuten forfaller boliglånet om et par dager, og det har minket med ca. kr. 0,00 etter vi begynte å betale ned på det).

Men kjæresten står på sitt, og jeg venter spent på Valentines day. Dagen går unna, jeg er oppslukt i grunnopplæringen (klarer vi levere i tide?), Quality Center (hvor mange feilsaker får vi løst i dag?), Outlook (hvilke mailer må besvares i dag og hvilke kan vente?), avdelingsmøte (hvor står vi?). Og plutselig ringer kjæresten og spør om jeg er klar. Jeg tenker OH SHIT, jeg har glemt hele Vællentain, og gruer meg litt til å komme ned og ikke ha noe til ham.

Utenfor står kjæresten og venter. På setet ligger et koselig kort, love hearts-godteri og et magnethjerte. Jeg smelter, jeg gjør det. Videre drar vi på restaurant, spiser deilig middag og holder hender. På vei hjem stopper vi på senteret under påskudd av at de har tilbud på glassmagasinet, jeg kjøper glass på glassmagasinet og kaker på baker`n som er i ferd med å stenge. Jeg legger dette i kjøleskapet når vi kommer hjem. Han blir veldig glad. Vi slår oss ned foran tv`n, hvor Valentinreklamene fortsatt ruller og går. Og så er vi enige om at Valentine ER koselig, og synes vi har hatt en fortreffelig torsdag. Og ganske romantisk.

Og i dag er det termin på lånet, og fellesutgiftene forsvant også ut fra kontoen.

Jammen godt det finnes Valentine midt i all regningselendigheten.

Det er fra barn, fulle folk og kjolebutikkdamer man får høre sannheten

2007-10-03T16:12:00.000+02:00

Jeg skal i bryllup, og er på jakt etter en kjole. Jeg har saumfart flere butikker for å finne noe som passer. I dag er turen kommet til en ikke navngitt kjolebutikk i sentrum.

Jeg finner meg en kjole som er fin å se på, den går litt nedenfor knærne, har halterneck og tyllskjørt, og i tillegg er den på salg. Jeg vandrer fornøyd inn i prøverommet. Lite aner jeg om hva jeg har i vente.

Kjolen går lett på, ganske fint, sitter den, og jeg stiger ut av prøverommet. Butikkdamen ser betenkt på meg. Jeg er visst i kort overkropp-klubben. Jeg må holde opp håret slik at hun får festet stroppen bedre. Hun drar i BH`en min, for "selv om du har kort overkropp, er det langt ned til puppene fra halsen", sier damen. "Ja, du må ikke tro du er alene om å ha kort overkropp, altså, det er heeelt normalt, det står en ved siden av deg der også (nikker mot annen kunde), og ved siden av der igjen (nikker til annen butikkdame, som nikker iherdig for å understreke at hun og jeg definitivt er i samme klubb)". Vi finner fort ut at kjolen ikke er helt riktig for meg, siden jeg jo både har kort overkropp og dessuten også ganske korte bein. Men butikken er full av andre kjoler, så vi skal nok finne noe som passer deg, sier damen.

Jeg prøver en kjole til, som er litt kortere. Den sitter ikke bra den heller. Damen sier at den er litt uheldig for meg, som har hofter som er bredere enn livvidden. "Akkurat sånn som jeg har, ser du!" sier den syltynne damen på 1,80. Og legger til at vi som er i bredere-hofter-enn-liv-klubben ikke kan gå med slike kjoler.

Så finner hun fram Kjolen. En nydelig, svart, fotlang kjole. Jeg spør om man kan ha sort kjole i bryllup. Hun mener at det ikke er noe problem. "I alle fall ikke når bruden gifter seg for fjerde gang og hun har fem barn med forskjellige fedre", sier damen.

Siden det var ganske oppklarende velger jeg å prøve den. Damen danderer et sjal over skuldrene mine med sine plettfrie hender, rett fra manikyrtime. Jeg håper hun ikke legger merke til at det er et par dager siden jeg barberte armhulene. Kjolen sitter perfekt, men jeg er ikke helt komfortabel med at det vises relativt mye hud på ryggen og nevner dette for damen.

Hun sier at jeg ser nydelig ut, og at jeg bare ikke må tenke på ryggen, siden jeg jo har en strøken og fin rygg. "Og jeg har sett mange dårlige rygger, believe me", sier hun og lener seg fortrolig mot meg. "Og etter den tredje rødvinsflasken kommer du ikke til å bekymre deg over naken hud i det hele tatt. Dessuten blir du veldig slank i denne kjolen, og det er jo det som egentlig er deg".

Nå ja. Jeg får følgende tilleggsforsikringer før jeg forlater åstedet:
1. Jeg kommer ikke kommer til å finne noen nydeligere kjole
2. Den kan brukes til alle anledninger
3. Den har utallige variasjonsmuligheter ("Når du blir lei av lengden, kan du bare kappe den av til knærne, og vips så har du en ny kjole") (ikke et ord om den korte overkroppen da)
4. Siden den bare koster 3300 kroner, er jo det et røverkjøp tatt i betraktning at den faktisk er Kjolen

Jeg går likevel tomhendt ut av butikken. Ut i verden med kort overkropp, bredere hofter enn livvidde, korte bein og perfekt rygg.
Penger spart og nye komplekser tjent.

Summer Fashion

2007-07-17T15:48:00.000+02:00

Når feriepengene kom, tok jeg meg, tradisjonen tro, en liten shoppingtur på Storosenteret.
Og der (gjen)oppdaget jeg all engelsken som brukes i vårt norske språk.

Først kjøpte jeg årets slager, tights. Den kjøpte jeg, tradisjonen tro, uten å prøve. Bare for å oppdage at den egner seg best til home wear.

Videre gikk jeg og tittet. På bootees, party sandals og funky pumps med heavy heel.
Jeg kjøpte meg steps i one size. En ny cardigan. Og strømpebukser med hold in-effekt.

Hvis jeg skal forklare dette på norsk, vil det høres omtrent slik ut:
Jeg har vært på butikken. Der kjøpte jeg et tettsittende strømpebukseaktig plagg i bomull, som jeg fant ut passet best å ha på hjemme alene i sofaen, under teppet. I butikken hadde de også sko. Lave støvletter som er litt kugutt-aktige, festsandaler og moderne høyhælte sko, med litt stor hæl på. Er visst siste mote, damma. Og så måtte jeg ha slike små tynne strømper som bare såvidt dekker foten, som du kan ha på nedi små sko. Slik at det ikke blir tåfis-lukt i skoa. Jeg kjøpte også en ny strikkajakke som er praktisk å ha utenpå sommertoppen, når det blir kjølig på kvelden, samt strømpebukser som presser magen inn og rumpa opp.

Noen ganger er det forståelig hvorfor det ikke alltid finnes norske ord på klesplagg.

Agurktid

2007-07-16T12:16:00.000+02:00

Det har vært agurktid i lengre tid på denne bloggen. Men dette har jeg ambisjoner om å gjøre noe med.

Bowling i blodet?

2007-05-23T21:24:00.000+02:00

En onkel. Tre fettere, en bror, en kjæreste. Og meg.
Det var duket for et oppgjør, ikke bare for en hyggelig kveld med pizza, øl og familie.
Vi skulle konkurrere i bowling. Hvilken Hage var best i denne idretten, som på ingen måte kan sies å ha røtter langt tilbake i Hage-slekta? Visste de i det hele tatt hva bowling var på Hågå i 50-åra?

Siden jeg har lovet Audun å ikke kunngjøre resultatlista her, men samtidig lovet Eivind å nevne at det er naturlig å tro at bowling likevel kan ha foregått på Hågå, etter hans imponerende talent å dømme, sier jeg ikke mer om selve konkurransen.
Jeg publiserer heller noen bilder av bowling-talentene! I helt tilfeldig rekkefølge.

Dette må da Lars ha etter Gamlin?!?

Poteter, korn og nå bowling - mange talenter har han, Ingvar

Knut Arne - en integrert
Erling fortviler over retningen denne kula tok
Audun hadde tidvis grepet

Eivind ble dessverre ikke avbildet - han var for snar.

Tror forøvrig Hagemesterskap er kommet for å bli. Det snakkes allerede i miljøet om aking og go-kart.

Årgangsspekepølse?

2007-05-19T19:56:00.000+02:00

Annonse i AftenAften over ting som skjer i byen denne helga:

"Bruktmarked med ting og tang fra 50-, 60- og 70-tallet. Klær, bøker, video, dvd, spekepølser m.m."

Brukte spekepølser? Fra 50-tallet?? Noen som vet hvordan en brukt spekepølse ser ut, etter 50 år?
Tipper de går unna som varmt hvetebrød. Eller kanskje ikke.

Typiske ting å gjøre siste dagen før lønningsdag

2007-05-10T13:27:00.001+02:00

Kjøpe lunsj på BIT for 79 kroner
Ta med kaffe fra Kaffepikene
Ta taxi til jobb i stedet for t-banen
Bestille take away-pizza til middag
Kjøpe en flaske med IMSDAL på Narvesen
Investere i en ny lipgloss (selv om du har fem liggende i veska fra før)

Årets første utepils

2007-05-05T17:58:00.000+02:00

...kom sent, men godt.
Oss to i Oslo, sol og parkliv med livemusikk, thaimat og saltstenger.
Bedre kunne ikke VI ha det i går, i alle fall :-)

Konkurranse: Finn Barbie på dette bildet!

2007-04-29T20:19:00.000+02:00

Verdens beste bergensere!

2007-04-21T01:19:00.000+02:00

Etter flere måneders leting etter en ledig kveld, klarte vi endelig å møtes. To bergensere og en døl. Og vin. Og nettet (ref. tidligere bloggpost, red.anm.). Og salatblader havnet på gulvet. Og generelt trivelig. Og du kan nå legge til Liv på facebook hvis du vil. Og i morgen er det sannelig på`n igjen.

Gudbrandsdøl på TV

2007-04-18T21:55:00.000+02:00

Endelig en døl som snakker døl selv i selskap med tunge politiske debattanter fra Østlandet på riksdekkende fjernsyn.

Kan alle dere døler som plutselig snakker bokmål når dere er på TV, vennligst ta et språkkurs hos Torstein Rudihagen (samferdselspolitiker på tinget, red. anm) ?

Tippeligakonkurranse

2007-04-18T21:36:00.000+02:00

Ja, Tippeligaen er jo en konkurranse i seg selv, lagene har oppkjøring i månedsvis, spiller fotball i nye månedsvis, og så er det avgjort. Hvem som vinner og hvem som rykker ned, det er like spennende fra år til år.

Nå er denne spenningen satt i system. Den tidligere omtalte skrittellerkonkurransen hadde ikke før blitt avsluttet, før en ny konkurranse var igang på jobben. Tippeligakonkurransen 2007.
247 stykker i og rundt bedriften min deltar, reglene er enkle - tipp plassering på alle lagene i årets tippeliga, og vinneren er den med færrest avvik fra plasseringen.
Med en innsats på 50 kroner pr. person ligger det svimlende 12 350 kroner i premiepotten, som denne ene vinneren rasker med seg. Siden jeg anser det som mer sannsynlig å vinne her enn i Lotto, er jeg en av disse 247.

Etter hver runde avgis det rapport fra de lokale administratorene (eller pappaguttene, som de kaller seg), ingen liten jobb. Vi får en oversikt over hvordan vi ligger an. Etter første runde var jeg nr. 194, etter andre runde hadde jeg klatret til 23. plass (dessverre ikke noe som heter "Ukens klatrer" her).
Selv om ingenting er avgjort før siste runde, er dette nesten mer spennende å følge med på enn serierunden selv.

Jeg heier forøvrig på Vålerenga og Start i år, selv om dette ikke direkte gjenspeiles i det jeg har tippet.

Jeg er på nett, altså er jeg

2007-04-12T21:59:00.000+02:00

Jeg har vært på kompetansedag med Oracle i dag. Oracle er en leverandør av IT-løsninger som Posten nå er igang med å ta i bruk. Oracle presenterte hva de driver med, og hvordan vi i Posten kan dra nytte av det. Det var selvfølgelig noe innfløkt, men mye interessant stoff. En foredragsholder sammenliknet Postens IT-systemer med et kjøpesenter, de skal alle være under samme tak. En annen var opprinnelig amerikansk, bosatt i Sverige, og presenterte sin aksent som en blanding av George Bush og Forrest Gump. Og uttalte videre på nevnte aksent at Oracle is a box of chocolate. Fiffig.

Men altså, med så mange IT-mennesker samlet på ett sted, og med så mange flotte presentasjoner av hva som er mulig nå, og hva som kan bli mulig i framtiden, ble jeg sittende og reflektere litt over mitt, og omverdenens, forhold til data.
I snart tre år har jeg jobbet med ett av disse IT-systemene. Jeg, som ikke engang skjønte hva et grensesnitt var når jeg begynte, har lært meg en masse ny terminologi og funksjonalitet, og vil nesten være såpass ubeskjeden og si jeg er blitt en ekspert på dette systemet.
Og verdenen for øvrig, er ikke den også blitt preget av mer data? Alle kan det, eller bør kunne det. Mine foreldre har flotte, avanserte pc`er og mailer i vei. Jeg ser naboenes trådløse nettverk istedet for naboene selv. Jeg har tre mailadresser, pengene mine bor i en nettbank, feriebildene ligger i en mappe og ikke i en konvolutt med tilhørende negativer. Jeg googler etter informasjon, nyttig og unyttig, og har ikke satt mine bein på et bibliotek på flere år.

Og jeg er blitt en blogger, jeg skriver om livet mitt på nettet istedet for i bøker med hengelås. Jeg er på MSN med familie og venner istedet for å slå av en prat med dem på kafè. Det siste hotte som jeg nå er blitt en del av, er Facebook. Enda et sted man kan holde kontakt og oversikt over nære og fjerne. Det er gått mindre enn et døgn siden jeg ble medlem, og jeg har allerede fått seks venner. Det er faktisk ganske gøy. Det innrømmer jeg. Men jeg ser jo også at vi bruker stadig mer tid på nettet på grunn av alle mulighetene vi har. Kanskje det bør holde å sitte foran pc`n på jobb på dagtid, og løpe mer i skogen på fritiden? Og sitte mer på kafè?

Jeg er forøvrig overbevist om at Oracle vil bedre hverdagen på jobben. Jeg er ikke programforpliktet til å skrive dette om dere lurer, jeg lar meg helt ærlig imponere av alle mulighetene som finnes. Hadde det ikke vært flott å klare seg med ett eneste brukernavn og passord, f.eks?

Og forøvrig hadde det vært hyggelig å se flere av dere på Facebook. Men gjerne også kafè, da.

Så var skrittellerkonkurransen over

2007-04-03T10:42:00.000+02:00

På fredag hadde jeg store forventninger. Hadde den lange gåturen gitt resultater?
Klokka to var det tid for rapportering. Jeg leverte stolt mitt resultat på 76.357 skritt. Mitt beste resultat i konkurransen, kanskje mitt beste resultat noensinne. (Det vet jeg jo egentlig ikke, siden skrittelleren ikke alltid har eksistert).

Det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte at her var slaget tapt. Både Else og Halvor hadde "runda", de hadde passert 100.000. Og Nils Erik hadde et par tusen skritt mer enn meg. Jeg ble nummer fire, nådde ikke pallen, ble ikke engang "Ukens klatrer". Halvor hadde mobilisert noe kraftig fra sine 14.000 skritt uka før. Utklassing. Men utrolig imponerende!

Min trøst oppi det hele var at jeg slo Knut, gausdølen. Jeg ble beste døl, i det minste.

Oppsummert:
Jeg gikk i denne 4-ukersperioden 213.865 skritt. Det kvalifiserte til en 5. plass sammenlagt, av 10 deltagere.

Disse lå foran meg:
1. plass: Else - 359.105 skritt
2. plass: Knut - 283.437 skritt
3. plass: Einar - 245.911 skritt
4. plass: Nils Erik - 224.054 skritt

Konklusjon:
Jeg er ikke den sprekeste i IKT-avdelingen, jeg er midt på treet. Det er sannelig min hatt ikke så verst. Jeg kjenner at jeg kan leve med den tanken.

Tilsammen har vi gått 2.090.021 skritt, som tilsvarer omtrent 1360 kilometer. Halvveis fra Nordkapp til Lindesnes, og et godt stykke på veien rundt Ekvator.

Konkurransen er som sagt over, men skrittellerne lever videre, i bukselinningene våre. Tar jeg ikke mye feil er den i år et like naturlig innslag på påsketuren som kart, kompass og KvikkLunsj.

Nå skal jeg ut med søpla, jeg tror det blir 267 skritt.

Hva skrittellerkonkurranser gjør med folk

2007-03-29T21:53:00.000+02:00

I morgen kåres vinnerne i siste runde av skrittellerkonkurransen. Observante sjeler har kanskje latt merke til at jeg har unnlatt å omtale resultatene for uke 2 og 3, og kun konsentrert meg om uke 1. Det har sine årsaker. Jeg er nå moden for å fortelle sannheten om stillheten.

Uke 1 fikk jeg en pangstart, kom på tredjeplass og greier. Men så satte skiferien en brutal stopper for framgangen i uke 2. En sportskommentator ville kalt det en kjempesprekk. I krokene ble det muligens hvisket "tabbe". Ikke av samme kaliber som Thomas Myhre, men likevel ille nok. Det ble 8. plass av totalt 9 deltagere.
Gausdølen Knut kom grusomt tilbake etter influensaen og vant overlegent med sine 96.843 skritt, IKT-sjefen Einar hadde jogget hjem fra jobb, samt løst ski-gåten ved å feste telleren på støvelen. Han ble ukens klatrer og en klar nummer to.

Uke 3 bar også preg av ferien, da jeg fremdeles tilbragte deler av uken enten på ski, i leiebil eller på fly. Jeg klarte likevel å øke. Jeg klatret opp til 6. plass av 10 deltagere. Det kvalifiserte til tittelen "Ukens klatrer" og ble premiert med en hodelykt. Optimismen kom tilbake med hodelyktlysets hastighet.

Kunne jeg klare å vinne uke 4? Var det på tide å gjenerobre pallen? Umiddelbart etter nullstilling begynte opphentingen. Vi snakker trappegåing - i posthuset (Norges høyeste kontorbygning, red.anm). Både opp og ned. Vi snakker spasering til kjøpesenteret og bokstavelig talt hvileløs venting på perrongen (utrolig hvor mange skritt man kan lure til seg mens man venter på toget). Bortsett fra en sofapause, som varte hele søndag, har skrittellingen gått jevnt og trutt denne uken. I dag tok det hele en dramatisk vending. Jeg skjønte at Else og Knut til tross for min innsats, lå langt foran meg. Jeg bestemte meg derfor for å ta "en Else": Gå hjem fra jobben.
Fra Nydalen til Holmlia, fra vest for Akerselva til sørøst for Nordstrand. Ja, jeg tuller ikke.

Jeg har nå tilbakelagt ovennevnte strekning, og det har tatt hele kvelden, nærmere bestemt tre og en halv time.

Nye oppdagelser: grill- og pikniksesongen har begynt langs Akerselva, folk sitter i bilen og kliner til solnedgangen fra Utsikten, trikken passerer hvert 5. minutt over Nordstrand, fremmede ICA Nær-butikker kan være hyggelige, Asperudtoppen er et diiigert område (holdt på å gå meg vill).

Bivirkninger: Vannblemmer, stive hofter, hull på nylonstrømpene, dødt batteri på iPoden.
Men folkens, det ble 22.000 skritt!!!

Om et halvt døgn får jeg svaret: er jeg på pallen? I så fall, på hvilken plass? Er en ny hodelykt innen rekkevidde? Kan jeg ta påskeferie og ha konkludert med at jeg er en av de sprekeste i IKT-avdelingen?

...to be continued...

Det var ikke løypeporter vi måtte svinge unna...

2007-03-26T23:15:00.000+02:00

De er små, gule og mange. Jeg snakker ikke om innholdet i en kasse mandariner til jul, men bambinisene som florerte i løypene i Madonna di Campiglio. Knøtter på ski i flokk, på slep etter en kjekk skiinstruktør, og med foreldre som skimter nye Alberto Tomba`er under hjelmer og refleksvester hakk i hèl. Mer enn èn gang fikk vi tilsnakk for å ha kjørt litt for fort forbi dem. Men de var søte, da. Og modige.

Elisabeth Lund Svindal

2007-03-26T22:44:00.000+02:00

Her er beviset på at jeg er blitt en ordentlig racer på ski, på ferie i Dolomittene.

Bill.mrk. "Venter på telefon fra Finn Chr. Jagge"

Helbredende hage

2007-03-26T22:32:00.000+02:00

Min kollega Ann-Beth har invitert en rekke postdamer og -menn til å delta i et forskingsprosjekt om meditasjon, og nå har jeg prøvd. Har ligget på sofaen og latt meg guide av en behagelig damestemme inn i en helbredende hage (bra navn!), hvor det finnes mange spennende ting jeg ikke visste om. Faktisk veldig behagelig og avslappende. Bekymringer à la "jeg har ingen rene klær" og "jeg må huske å avbestille månedens bok" forsvant for en stakket stund. Jeg føler meg veldig avslappet og koser meg nå i hjemmets lune med rolig musikk og duftlys. De som vil, kan gjerne låne cd`n av meg, for dette kan virkelig anbefales til alle tidsklemmeofre :-)

Meditasjon (jeg var relativt tilstede når bildet ble tatt)

Middagsengler

2007-03-13T20:54:00.000+01:00

På selveste kvinnedagen droppet Åse og Bendix å gå i tog,

til fordel for en stakkars overtidsarbeider som trengte et avbrekk og en matbit.

Verdens beste overtidsmiddagsselskap! Tusen takk, englene :-)

Skrittellerkonkurransen - Uke 1

2007-03-13T20:33:00.000+01:00

Resultatet etter første uke var at den fryktede konkurrenten Else gikk av med seieren. Hun hadde over 74.000 skritt. Kjempebra!

Premie: PULS-klokke! (treffende navn, gitt)

Nummer to ble Tor Magnus. Han slo meg med ca. 500 skritt, for jeg ble nummer tre! Hurra! Vi var på 64000-tallet begge to.
Denne uken tror jeg mannfolkene kommer grusomt tilbake... Og jeg skal på ferie. Og nesten ikke gå på beina. Hm. Tipper jeg havner på nedre del av resultatlista.
Men nå stikker jeg til Italia!
Ciao :-)

Bursdag hos Silje i Fredrikstad

2007-03-06T20:22:00.000+01:00

Selv om vi er passert 30/31 (ok, noen yngre også da), er det fremdeles skrekkelig artig med

stjerneskudd, selvportrett og bajaseri med ølboks.

Jubilanten!
Deltagere i reiseklubben
Stian og Eddie

Kaffepiken

2007-03-06T19:44:00.000+01:00

På jobben har ergo-guttene en tradisjon.
Fredagskaffe.
Fredagskaffe fra Kaffepikene, med tilhørende vaffel fra kantina.
Kaffeklubben er bare for gutter. Eller rettere sagt; var bare for gutter.
Sist torsdag ymtet jeg nemlig frampå om at jeg gjerne ville være med og kjøpe kaffe på fredagene.
"Det er greit, men da må du kjøpe i morgen, og du må komme tidlig!", sa Bahman. "OK", sa jeg, og dro hjem, med store forventninger til fredagens opptaksprøve.

Tabbe 1:
På grunn av Petter Northug (spurt og stafettgull, red.anm) kommer jeg ørlitegrann senere på jobb enn jeg pleier. Den er godt over ni. Jeg regner med at guttene har kjøpt kaffe selv, og tenker mest på at der sparte jeg de kronene. Men klokka 11 kommer Bahman og snerrer: "Vi venter!!!".
Tabbe 2:
Jeg venter til etter lunsj med å ta opp bestilling. Da har de spist seg mette, drukket kantine-kaffe og stekt sine egne vafler. Noe av opplevelsen er å kunne nyte kaffebar-kaffe på fastende hjerte relativt tidlig på morgenen, sammen med en vaffel noen andre har stekt for deg.
Tabbe 3:
Jeg har på meg høye hæler. Det er en utfordring å bære med seg seks fulle pappkrus flere hundre meter med slikt fottøy.

Men det gikk!

Suksess 1:

Jeg klarte å huske hvem som skulle ha hva av stor dagens kaffe, cortado, medium dagens kaffe med varm melk, dobbel mocca uten krem og i det hele tatt.

Suksess 2:

Jeg tok med Løvbergs bonuskort slik at han fikk seks stempler (og straks en gratis kaffe).

Personlig seier:

Når jeg ser disse fornøyde smilene til Øystein, Tom og Stian, vet jeg at jeg har lykkes. Jeg er nå et verdig medlem av kaffeklubben!

(Tom hører egentlig ikke til kategorien ergo-gutt, men fikk kaffe likevel. Fordi han fortjener det, red.anm)

2. mars = Siljes bursdag!

2007-03-02T10:21:00.000+01:00

Gratulerer med dagen, Silje!

I morgen blir begivenheten feiret i plankebyen, med kick-off for den nye

"Reiseklubben 31-årskrisa".

Bildet under er fra fjorårets utflukt med "Reiseklubben 30-årskrisa".

Bursdagsbarnet til høyre.

Skrittellerkonkurranse

2007-03-01T22:09:00.000+01:00

Denne mailen kom i innboksen og gjenstanden på bildet under lå på pulten her en dag.

Gåkonkurranse!
· Konkurransen starter fredag 2. mars kl 14.00
· Konkurransen varer i 4 uker
· Kåring av alle typer vinnere på fredags ettermiddag
· Ukens vinner. Den som har gått lengst
· Ukens motivasjon. Den som har gått minst
· Ukens klatrer. Kåring fra 2. uke. Den som har økt mest fra forrige uke.
· Premiering
· Ukens vinner – Pulsklokke – Deilig å se hvor god pulsen blir
· Ukens motivasjon – Drikkeflaske 0,6L - sølv - Kjekt å drikke litt for å komme videre
· Ukens klatrer – Lykt "Northpole hodelykt 10 led" – Kjekt å ha for å klatre videre
Konkurransen starter altså fredag 2.mars kl 14.00. Antall telte skritt fra 2. mars kl 14.00 til 9. mars kl 14.00 må registreres seinest fredag 9. mars kl 14.00.
Den enkelte deltaker registrerer dette selv på en dertil spesialdesignet plakat som er plassert i 15. etasje i sone D. Alternativt kan resultatet meldes via e-post innen samme tidsfrist. Tilsvarende tidsrom og tidspunkter gjelder i etterfølgende uker.
God tur og lykke til!
Mvh KnutJeg har begynt i en ny avdeling, og fått nesten bare nye kolleger. Jeg kjenner ikke de andre så godt enda. Jeg vet ikke hvilke trimvaner de har, og om det blir lett eller vanskelig å hevde seg i toppen. Men jeg har gjort meg noen tanker om hvem jeg tror vil bli mine sterkeste konkurrenter:

Else

Sprek dame som går til og fra jobb hver dag. Hun sier det er ca. 4000 skritt hver vei. Hun sier hun går tur i Frognerparken nesten hver kveld. Det hender også at hun går trappene i Posthuset.

Einar

Den nye avdelingssjefen. Han nevnte i en bisetning at han måtte huske å ta på seg skrittelleren når han dro på treningsstudio. Hjelp, treningsstudio. Jeg ser for meg at han løper på tredemølle, lenge.

Guttorm

Min gruppeleder. Han går mye på ski, men kan felles av at skrittelleren ikke gir så god uttelling på skiturer. Jeg vet ikke om han har tenkt å legge om taktikken og ta beina fatt istedet, eller om han skal teste ut teorien om at skrittelleren kan festes på skistavene.

Knut

Initiativtakeren. Har et fortrinn av at han er gausdøl og har gått mye i sin oppvekst, samt at han bor i nærhet til marka og etter sigende går turer på flere timer hver helg. Kan felles av at han har ligget med influensa i lengre tid.

Jeg er spent på hvordan dette vil utvikle seg, og vil holde dere orientert på disse sidene, hver fredag. Og jeg har i tillegg en intern konkurranse med KA. Jeg skal vinne minst èn av dem ukentlig, så det så.

Nissefeber

2007-02-27T20:00:00.000+01:00

Ikke bare er det Peer Gynt-spel om sommeren på Gålå, nå har de jaggu meg fått nisser også.
Midt på vinteren.

Ute i mange minusgrader sitter folk, innpakket i termodresser, tepper og saueskinn, for å se på Nissene på Gålå, et skuespill basert på Nissene i Blåfjell og Månetoppen.
Men selv om det var kaldt, var det veldig flott!
Her er to nisser vi møtte på der oppe...

Gjettekonkurranse!

2007-02-20T21:38:00.000+01:00

Hvem er dette?
Svar innen 1. mars, og vær med i trekningen om en fin premie!

Vinneren vil bli offentliggjort på denne siden, og heder-og-ære-gjort-på forøvrig.

IKEA - tilfredsstiller behov du ikke visste at du hadde

2007-02-20T21:23:00.000+01:00

Var på IKEA med Bendix lørdag. Her står hun og beundrer et pent "maleri".
(PS: Også Bendix anbefales til kjekke, single menn!)

Ja, vi skulle egentlig ikke ha noe, til nød bare noen duftlys, men dere vet.

Det er utrolig mye praktisk i kurvene på IKEA, og så billig da! Her prøver vi å skjule de fem bæreposene vi dro med oss hjem...

Mimre, mimre

2007-02-18T09:33:00.000+01:00

Fikk et bilde fra Åse på fredag, fra dagen hun giftet seg med Anders, 24.juni 2006.
Det var en nydelig dag - rørende, høytidelig, ellevill og morsom.
Her er hele kostebinderiet med brudepar, forlovere, brudpike og brudesvenn.

God helg!

2007-02-17T11:23:00.000+01:00

I dag er det slik at jeg har lyst til å si til alle jeg er glad i, at jeg er glad i dere :-)
Kanskje litt for lite flink til å fortelle det i det daglige.

Dette blir en rolig og stille helg, vi skal på IKEA med Bendix (jaja, rolig og rolig...), og være hjemme og feire litt utsatt Valentinsdag i kveld. Så må vi også ut og lufte skrittellerne våre! Begynte med intern konkurranse i går. Jeg skal slå KA ned i støvlene, så det så.
Ha en kjempefin helg, alle sammen!

Lunsj med Sylvis

2007-02-14T19:40:00.000+01:00

Her er min favorittsolstråle på Posthuset!

Sylvelin er den perfekte lunsjdaten, og anbefales spesielt til kjekke menn ;-)

Søndagstur med Christiane

2007-02-14T19:30:00.000+01:00

Mens mor Eva svettet over eksamensoppgaven...

...var Christiane og jeg på tur i byen og hilste på reptilene...

Snodige var de!
Og så ble det en tur på Mac`ern også ;-)

Atletico de Madrid

2007-02-10T18:48:00.000+01:00

Her er vi på vår første fotballkamp i spansk toppserie. Atletico Madrid spilte hjemme mot Espanyol på Estadio Vicente Calderòn. Det var stas. Ikke like stor og fin stadion og stor og fin klubb som Real Madrid, men en uforglemmelig opplevelse likevel for en jente som er oppvokst med Kåja og 5. divisjonsfotball på Vinstra.

Jada, det er en klubblue
KA likte seg faktisk også
Her spiller de store stjernene!

Nyttårsaften 2006

2007-02-10T18:32:00.000+01:00

Bedre sent enn aldri - noen bilder fra nyttårsfest hos Silje og Stian i Fredrikstad